Fordi vi fortjener det nå! Her er triksene for å mikse sangria perfekt. Og den hvite varianten er egentlig min favoritt.
Her får du også historien om den sommerlige spanske nasjonaldrikkens opprinnelse, pluss fortellingen om verdenshistoriens mest dekadente sangria-party!
Sangria er ikke noe man mikser sammen til seg selv på en alene-dag i karantene. Så nå i den ny-sosiale super-sommeren er det ikke rart om vi er litt usikre på fremgangsmåten.
Til jentefesten - ja, for noen oss gutter litt oppe i årene vil nok si at piker og sangria hører sammen - er det likevel no problemas. Grunnreglene er enkle:
- Den skal være kald.
- Det skal være nok av den.
- Den skal være krydret lett, ikke påtrengende.
La meg legge til: Selv om den bugner av frukt, blir fem om dagen kanskje litt mange glass av den.
Slik ble den til
Når vi drikker sangria er det et slags bevis på at vi faktisk har venner, og jo mere vi er sammen, jo gladere blir vi.
Og den er ikke uten venner, sangriaen heller. I alle fall har den spanske kjenningsmelodien av en drikk en fin flokk av slektninger.
Engelskmenn bosatt i India tok skikken som kaltes panch med seg hjem. Panch betyr fem, og henviser til antall ingredienser i den forfriskende drikken.
Historiske kilder viser at det antakelig var snakk om vann, sukker, limejuice, krydder og arak. Arak er opprinnelig arabisk og betegner en tradisjonell saft. Det var denne «saften», destillert på alt fra dadler til palmeharpiks, som gjorde susen, og engelskmennene susne.
Slik ble historiens største sangria servert
I dag er det klassisk sangria som gjelder, rød og hvit, sistnevnte med navnet sangria blanco. Alle spanske landsdeler, nesten hver eneste bodega, har sine egne varianter med det felles at det dreier seg om rødvin eller hvitvin, masse oppskåret frukt og søtning.
Tilbake til feststemte engelskmenn, og den største punsjen i engelsk historie: I 1694 samlet den erkebritiske admiralen Edward Russell 6000 offiserer og sjøfolk i sin residens i Cádiz og fylte et stort marmorbasseng i hagen med fire tønner brennevin og et fat malagavin, samt de tilhørende mengder sukker, sitronsaft og krydder.
Vi antar at det var flere som løsnet litt på overleppen da de så at det oppi punsjen seilte en liten båt av rosentre, med en elegant matros som manøvrerte rundt og skjenket rundhåndet av badevannet.
Som vi sier hjemme hos meg: Bare nok er nok.
Her kan du lese mer om det utrolige partyet til admiralen
Write a comment