Piker, vin - og sangria

sangria oppskrift rød

 

 

Det er mye god mat i godt drikke, særlig når det er snakk om et fruktfat av en sangria.

 

Alle vil ha, men det er overraskende få som kan lage den, egentlig.

 

Sangria er jo ikke noe man mikser sammen til seg selv på en alene-fredag, så det er ikke rart om vi er litt usikre på fremgangsmåten.

 

Til jentefesten - ja, for noen vil nok si at piker og sangria hører saammen - er det likevel no problemas. Grunnreglene er enkle:

 

  • Den skal være kald.
  • Det skal være nok av den.
  • Den skal være krydret lett, ikke påtrengende.

La meg legge til: Selv om den bugner av frukt, blir fem om dagen kanskje litt mange glass av den.

Slik ble den til

Når vi drikker sangria er det et slags bevis på at vi faktisk har venner, og jo mere vi er sammen og så videre.

 

Og den er ikke uten venner, sangriaen heller. I alle fall har den spanske kjenningsmelodien av en drikk en fin flokk av slektninger. 

 

Engelskmenn bosatt i India tok skikken som kaltes panch med seg hjem. Panch betyr fem, og henviser til antall ingredienser i den forfriskende drikken.

 

Historiske kilder viser at det avtakelig var snakk om vann, sukker, limejuice, krydder og arak. Arak er opprinnelig arabisk og betegner en tradisjonell saft. Det var denne «saften», destillert på alt fra dadler til palmeharpiks, som gjorde susen, og engelskmennene susne.

 

Slik ble historiens største sangria servert

I dag er det klassisk sangria som gjelder, rød og hvit, sistnevnte med navnet sangria blanco. Alle spanske landsdeler, nesten hver eneste bodega, har sine egne varianter med det felles at det dreier seg om rødvin eller hvitvin, masse oppskåret frukt og søtning.



 

Tilbake til feststemte engelskmenn, og den største punsjen i engelsk historie: I 1694 samlet den erkebritiske admiralen Edward Russell 6000 offiserer og sjøfolk i sin residens i Cádiz og fylte et stort marmorbasseng i hagen med fire tønner brennevin og et fat malagavin, samt de tilhørende mengder sukker, sitronsaft og krydder.

 

Vi antar at det var flere som løsnet litt på overleppen da de så at det oppi punsjen seilte en liten båt av rosentre, med en elegant matros som manøvrerte rundt og skjenket rundhåndet av badevannet.



 

Som vi sier hjemme hos meg: Bare nok er nok.

 

Her kan du lese mer om det utrolige partyet til admiralen

 





Write a comment

Comments: 0