Kål-rotet som ikke er julen verdig

For de fleste av oss i Norge er julen en takknemlighetens tid. Så hvorfor går vi med på at det selges kålrot til spottprisen 3 kroner midt i julegleden?

Denne saken er laget i samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønt

Selve ordet spottpris betegner at en vare er priset så lavt at det er en hån mot dem som har laget den. I dette tilfelle norske grønnsaksbønder.

Se mer om å servere kålrot på spennende måter lenger ned her. For eksempel stekt eller grillet - som her:

Kall den kålrot, kall den kålrabi. Denne julestjernen av en rotfrukt er uansett alt vi vil at moderne mat skal være: 

• Norsk og kortreist. Vi dyrker årlig rundt 12 tusen tonn av den, importen er forsvinnende liten. 
• Den er supersunn, sprengfull av C-vitaminer.
• Holdbarheten er utrolig. Etter høsting er den like god til neste sommer!

Dessuten: Kålroten er i dobbel forstand en klimavinner! Den stiller beskjedne krav til gjødsling og værforhold. Så når klimakrisen utvikler seg, er kålroten blant de få som fortsatt vil velsigne oss med gode avlinger.

Altså et av de kuleste produktene norske bønder byr på - og som faktisk er både menneskemat og dyrefôr. Så hvor verdig er det at den må ligge der og by seg frem for 3 kroner, til spott og spe for de som har dyrket den?

Skrekk og gru: En uke før jul er det ikke en kålrot å oppdrive i butikkene. Ikke surkål heller. Utsolgt og borte vekk! Bøndene hadde ikke produsert nok. Stor skandale. Statsminister Jonas måtte ha kalt inn til pressekonferanse, med en tydelig beveget finansminister Trygve ved sin side: «Sånn kan vi ikke ha det her i landet!». De ansvarlige ville blitt kalt inn på teppet.

Det blir jo ikke kul jul uten. Jeg er sikker på at at mange ville bladd opp en hundrelapp om de kom over et av de siste eksemplarene av kålrot. På lik linje ville folk slåss om de siste pakkene med surkål, som flere ganger i de siste årenes førjulstid er blitt solgt for en femmer.

En gang verdsatte vi kålroten i den grad at den på folkemunne het «Nordens appelsin». Det var nettopp kålrotens høye innhold av C-vitamin som ga den heders-tilnavnet.

1 krone for en pakke surkål! 3 kroner for 400 gram julepølse. Det var i 2015 at priskrigen herjet som verst.

Det grenseløse billigsalget får selvsagt kritikk av oss som bryr oss om maten vår og hvordan den blir til, i den grad at dagligvarekjedene selv har gått ut og advart hverandre om at de verste utslagene fremstår som «uetisk». 

Flere matkjede-direktører har de siste årene stått fram og håpet at de i år ikke skulle komme ned på et prisnivå som er «uverdig i forhold til arbeidet produsentene legger ned med maten vår». Men så langt tør ingen å opprettholde priser som faktisk gjenspeiler verdien.

Og butikkene tar det jo igjen på andre varer - for når du er lokket inn av ribbe til en 50-lapp og kålrot til usle 3 kroner, så går de med et tap de selvsagt kompenserer for. Kanskje du i samme handlevogn legger en hårsjampo de akkurat har priset opp 350 kroner literen?

I desember kjøper vi mat for røffly 23 milliarder kroner, 20 prosent mer enn i de andre månedene. Dette i følge Statistisk sentralbyrå. 

Da er vi kanskje ikke avhengige av at kålroten presses ned til 3 kroner eller for dens saks skyld like lusne 6 kroner? Kanskje vi i alle fall skulle gitt fem ganger det? Ingen hadde merket det!

Jo, forresten - kanskje vi hadde merket en god følelse av at prisen er rettferdig for alle. Det er også en form for juleglede. 

Dette er en herlighet vi en gang fant opp da vi skulle ha dugnad på andelsgården vår. Lettkokte og stekte kålrotstaver i lompe, med en smaksrik pesto. 

I førjulstiden har jeg senest for noen dager siden servert det med en herlig julepesto. Du kan lage vanlig pesto selv og blande inn allehånde og masse hakkede hasselnøter, eller ta utgangspunkt i en kjøpe-pesto.

Både barn og voksne kommer garantert til å bli begeistret!

Nettopp, siden den kalles Nordens appelsin tilfører jeg akkurat det, smaken av  finrevet appelsinskall. Først er skiven kokt halvveis mør i vann, så er den stekt i litt olje, som gir ytterligere smak.

Med noen dråper luksuseddik av typen balsamico til slutt er dette perfekt til et godt måltid med spekemat eller røkt mat.

Passer egentlig som fjongt tilbehør til mye annet også, for eksempel hvit fisk. 

Så søtt! Med smak av appelsin her også - pluss ingefær. Dette er nydelig snacks i juletiden. Trykk på bildet for å få oppskriften fra Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Alternativ bruk av pepperkakeformer, her. Like gode i form av pepperkakemenn. Og de holder seg lenge i kjøleskapet, så lag mange:)