Ha det som plommen i glasset!

Når vi høster inn og legger godsakene på sterk sprit, da er det ikke så farlig med alt det vonde ellers her i verden. 

Det er så lett å lage sin egen likør. Men pass på: Her er reglene som gjør at du ikke går deg vill i en helt annen verden. Ikke gå på limpinnen - eller kosteskaftet...

Denne saken er laget i samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønt

Sylting og safting står på manges kalender. Alle gæmliser kjenner til ordet «matauk», og vi er enkelte som også går for litt «drekkeauk» denne årstiden.

Fruktlikør. Bærlikør. Urtelikør. Det er jo fristende å forsyne seg sånn at barskapet også blir en fristende kilde til klingende kos. Nå bugner det av råvarer i butikkene, i egen og andres hager, samt langt ute i skauen.

Den mest avgjørende ingrediensen finner vi på Polet. Da jeg for en del år siden skulle debutere som likørmester fikk jeg riktignok dette rådet fra min PT, altså personlige trener, på det lokale utsalget: 

«Du kjenner ikke noen som brenner selv, da?» spurte han og trakk meg til side. «Jo sterkere spriten er, jo mer smak får du trukket ut av råstoffene. Her har vi bare seksti prosent,» sa han.

Jeg kjøpte en flaske 60, og har gjennom årene holdt meg på den trygge siden. Hver høst har jeg laget juledrammen nå i begynnelsen av september, for en smaksutviklet likør skal ligge pal i innpå tre måneder før den kan skåles i. Eller pakkes i gavepapir, da.

Det er bare å stappe omtrent akkurat hva du vil på store sylteglass med sprit, og skru på lokket. Og så vente. Og så sukre grundig. Vente mer. Kanskje prøvesmake bittelitt underveis (men ikke mye!)

Hvor gæli kan det bli?

Heh, er du av den godt over gjennomsnittlige uforskende typen kan det faktisk gå riktig så ille. Hvis du gjør som en kamarat foreslo for meg da jeg selv var nybegynner: Hvorfor ikke prøve med bulmeurt? ivret han.

Katastrofen av en hekseorgie som da kan utspille seg, kommer jeg tilbake til helt til slutt i denne saken.

Først de normale reglene:

Du plukker eller kjøper bær, fx bringebær eller blåbær, for den saks skyld stikkelsbær, og du bruker i utgangspunktet denne formelen 

• 1 liter bær, kan godt være en miks (er det stikkelsbær bør du bruke en strikkepinne eller en grillpinne til å stikke noen hull i bærene, for å få fart på saft og spritblandingen)
• 1/2 liter 60 (eller vanlig vodka, da)
• Has på sterilisert (altså kokt) glass med tett lokk, gjerne det som heter Norgesglass med gummiring, man andre glass går (og vente i minst seks uker)
• Vaniljestang, stjerneanis og et par nellikspiker er ikke av veien
• Så blande inn rundt 3 dl sukker, la det oppløses et par uker (kan også varme opp sukkeret i litt vann, kjøle ned og blande inn ( i så fall blande inn enda 2 dl sprit!!)

Oppbevares på rent sylteglass (hele veien i romtemperatur)!

Min favoritt! Og det er så god tilgang på godsakene - de fineste plommene fra for eksempel Hardanger er i butikkene, og det er mange med egne trær som synes det er en lettelse om du går på slang hos dem:)

Også her er et det poeng at vi ikke har i sukker fra begynnelsen, bare plommer skåret i båter (pluss gjerne fire-fem steiner, som gir ekstra smak).

• 1 liter plommer (som jeg anslår til nesten 20), i båter, røde eller blå
• 1/2 liter 60-sprit (alternativt vodka av noe slag)
• 1 vaniljestang (delt med kniv i to på langs, skarap gjerne ut det svarte inni og fordel i blandingen)
• La så i minst tre uker, og ha i 3 dl sukker (kan oppløses i varmt vann, og avkjøles før innblanding - da gjerne med en skvett ekstra sprit)
• Vent i minst en måned til

Sil likøren og ha en gjerne på en dekorativ flaske (som skal stå urørt enda en måned...

Her er årets uskyldige drikk av hylleblomst på gang. Den var kjapp å lage, trenger ikke mer enn et par uker! Ellers gjelder at du kan bruke alle vanlige urter, som kan stå i spriten lenger enn blomster.

• Nypene er klare nå, bruk dem helst grovhakkede, og de kan også få følge av for eksempel roseblader, pluss mildt krydder
• Med milde urter og blomster holder det at vi har dem i en bolle med sprit  og litt sitron, nå samtidig med sukker, og lar det står under litt omrøring i minst ti dager før siling.
• Urter og blomster trenger ikke ekstra sprit mot slutten, for de mer finurlige smakene skal komme til sin rett

Et gufs av middelalderske mørkemakter krøp nedover ryggen på meg da jeg leste. Bulmeurten har vært kjent som medisinplante siden oldtiden, og riktig gammel medisin er ofte knallhard, livsfarlig knark. 

Babylonerne brukte bulmeurt som bedøvelse mot tannpine, menneskehetens kanskje verste svøpe. De varmet opp frøene, inhalerte røyken og gikk rett i koma. Historikere mener at Orakelet i Delfi hadde forkjærlighet for bulmeurtrøkelse. Nærmere vår tid fortelles det at landeveisfarende fantefolk gjerne brant bulmeurtfrø i hønsehusene, hønene ble så forstenet at de kunne puttes lydløst i sekken.

Tvilen om dette var en riktig råvare for juledram vokste – sammen med fascinasjonen! – da jeg kom til at bulmeurt gir en følelse av å fly, kombinert med sterkt erotiske hallusinasjoner. 

Det påstås, selvfølgelig med en uviss grad av riktighet, at bulmeurten sto sentralt i middelalderens heksesabbater. Det frivole damelaget smurte en urtesalve på kosteskaftene, satte seg overskrevs – og rykket svusj av gårde til Bloksberg.

Tror vi skal holde fast på det vanlige i vår tid. Jeg skåler for en god høst - og et herlig utbytte etterhvert!

Ja, den ser ut som en hjerne - og den kan du bruke til mye. Trykk på bildet for å se hvor enkelt det er å trylle med vanlig blomkål!