Sopp-psykotikerne er på høgget. Pass på!

Jeg elsker sopp. Det er ikke det. Jeg bare hater soppturer.

 

Jeg elsker min kone. Ikke noe problem. Men jeg kjenner mine sopp-psykotikere.

 

Nå er sesongen i gang, tidligere enn vanlig. Vi er flere  pårørende som går en mørk sensommer i møte.

 

 

Sånn blir det, for oss som ikke elsker slimkremle

Slik gikk samtalen foran denne siste helgen i ferien:

 

«Det haster ikke så veldig med å komme oss i skogen,» prøver jeg å innvende. Så lukker jeg opp kjøleskapet. «Se, jeg har laget syltede kantareller og lagt ned kantareller i hvitløksolje. I kjelleren har vi tørket sopp fra i fjor. Og i forfjor. Vi har. Masse.» 

 

Men min elskede bare ser på meg med store glugger, helt uforstående.

 

Klart vi skal på sopptur. Skal. Punktum.  

 

Tenk så mange fine sensommer-helger vi har foran oss! Dager med kald og klar luft, høy himmel og skarp sol. 

 

For soppsankere går turen lukt ned i de mørkeste og fuktigste dalstrøk, i en deppeskau av nitriste granlegger, blant slimskrubb og klysekremle. Der solen aldri skinner og bare edderkoppene ler. 

 

Andre folk STJÆLER sopp!

Venninnen hennes er enda verre. Til vanlig er hun riktig så lavmælt og rolig, fjong forlagsdame og alt. Men om høsten – klikk, klikk, klikk! 

 

Jeg klipper fra Facebooksiden hennes en fredag formiddag i august, der hun ellers anbefaler koselige barnebøker i milde vendinger, men nå sprutregner det: 

 

”Og hva slags vær er liksom DETTE? Jeg skal på sopptur, for HELVETE!!!!!” Noen timer etter poster hun ”… men det ble da fire kilo likevel. Og vi snakker RENT GULL!”

 

Hvorfor kan ikke de to venninnene gå på sopptur sammen, og la normale mennesker i fred? Haha! 

 

Hør her: Alle sopp-psykotikere har sine hemmelige soppsteder som ingen andre enn utskremte ektefeller må få nyss om. De to? Så gode venninner er de ikke. Ingen er det.

 

De hemmelige soppstedene må bevoktes hele tiden. Det kan jo komme noen andre og stjæle soppen deres! 

 

Jeg har selv sett min kone plukke kantareller langt under minstemål ”for å psyke ut de andre som plukker faretruende nært her”.

 

Det blir en fin tid, om noen uker, når de gule kantarellene er sunket i jorden. Hadde det ikke vært for de forbannede traktkantarellene som svopper opp snart, de vanlige kantarellenes like kjipe fettere...

 



Write a comment

Comments: 0