Andelslandbruk. Den nye mat- og miljøbevegelsen. 

Jeg kan kalle meg bonde. Ikke fordi jeg er spesielt bondsk. Men fordi jeg er deleier i andelslandbruk.

- Nei, jeg kjøper ikke egg fra høner som sitter i fengsel. Jeg har mine egne høner, frie og franke. Eggene er helt nydelige!

Det kan jeg si, som en av de heldige hobbybøndene i en raskt voksende bevegelse. Antallet andelslandbruk er tidoblet på tre år. Det betyr at stadig flere vanlige - gjerne urbane! - folk bryr seg om hvordan maten vår blir til.

I videoen er det kona som mater høner på Ekebo, vår andelsgård på Nesodden. Det er noe mine sønner også liker. Men enda morsommere er det å leke med gårdens geiter! Å være med på andelsgård er i det hele tatt veldig hyggelig og sosialt.

Og vi ække aleine!

I dag er det 42 registrerte andelslandbruk rundt i Norge. Økoforeningen Oikos spår at det kommer til å være 70 slike bruk før året er omme.

Dette er en utvikling som fører flere gode ting med seg: Vi som er med får bedre mat enn i butikkene. For eksempel får jeg ferske egg praktisk talt rett fra høna til høna. Eggene er gode, fordi vi gir hønene god mat. Det samme gjelder de som driver med grønnsaksgruppa, der jeg gjerne bytter til meg noe snacks. Mangfoldet av grønnsaker er stort.

Kanskje enda viktigere er selve interessen for matproduksjon som spirer og gror på andelsgårdene. Vi skjønner etterhvert mer om betydningen av å ha et sunt landbruk. Vi vil delta i debatten, og vi kommer til å bli dem som redder norsk landbruk, på denne måten:

• Matproduksjonen i Norge går nedover. Betingelsene for å drive landbruk gjør at mange gir opp. Myndighetene stimulerer til at vi skal få færre og større gårder. Det er feil, for Norge er ikke skapt for industrielt landbruk. Vi har fjell og fjord og hipp hurra, men er nødt til å dyrke de stedene vi kan. Og det er på relativt små flekker rundt i landet.
• Bønder og forbrukere trenger å stå sammen, for vi har felles interesse av kortreist og trygg mat. Prispresset fra kjedebutikkene er sterkt. Samtidig som andelsgårdene er en sterkt voksende bevegelse i mange land, vokser det også frem en rekke nye markeder for direkte omsetning av mat, for eksempel kooperativer og Bondens Marked.
• Det dreier seg om legitimering av norsks landbruk. Merk deg ordet legitimering. I den stadig kraftigere konkurransen mot import av billigere landbruksvarer vil alt fremover dreie seg om å legitimere, altså rettferdiggjøre, norsk matproduksjon. Da må norsk landbruk fortsette å skille seg positivt ut, med for eksempel lite bruk av antibiotika og sprøytemidler.

Her kan du lese mer om hva andelslandbruk er, og se en oversikt over hvor de eksisterende brukene er rundt i landet. 

Her får du et kjapt krasj-kurs om noen sentrale begreper i matproduksjon og landbruk.