Dette er håret i den økologiske suppa

Det er en rapport fra Landbruksdirektoratet som nå avslører at den bratte salgskurven flater ut. At for eksempel produksjonen av økologiske egg faktisk gikk opp med 26 prosent i 2017, det er fin-fint. Men helhetlig er det nokså dystert, det tallene taler om.

En hovedårsak er denne: Myndighetene har skrotet det tidligere oppsatte målet om at vi skal gønne på med mer økologisk mat. I fjor bestemte landbruksministeren at vi ikke lenger skulle strebe mot at 15 prosent av maten vår skulle være økologisk innen 2020.

I snart 20 år har vi satt oss mål om mer økomat, men nå - poff, borte!

OK, den tidligere målsettingen var kanskje litt for «hårete», tatt i betraktning at den faktiske øko-andelen av landbruket vårt bare er rundt 5 prosent.

Men det å sette seg hårete mål er noe mange av oss faktisk brisker oss med. Det er fordi at når ambisjonen er stor, er det lettere å fikse ting slik at det stadig går bedre.

Med høye og hårete målsettinger demonstrerer ledere at de er av den høye og mørke typen. Det viser stålvilje og framgangsmot. Og om de ikke skulle nå det oppsatte målet med det første, ja, så har de en stø og ambisiøs kurs å holde seg til likevel.

Det var i fjor at Regjeringen og Dale i en såkalt landbruksmelding slo en strek over dette målet. Regjeringen ville ikke tilpasse kartet etter terrenget. Den kastet hele kartet, med kompass og det hele. 

I en tid der stadig flere er opptatt av maten vår, der små og store matskandaler gjør mange forbrukere urolige, er dette ikke bare historieløst. Det er unnvikende og direkte feigt lederskap.

Politiske målsettinger er nemlig akkurat det som ordene sier. Det er politiske målsettinger. 

La meg ilustrere med et eksempel, (kall det gjerne et kjønns-hårete mål). Likestilling mellom kjønnene er nemlig en annen politisk målsetting.

Det var mange gubber som klasket seg på lårene da myndighetene i 2003 satte seg som politisk mål at det i styrene i såkalte almennaksjeselskaper skal være 40 prosent kvinneandel. Mange mente det var direkte latterlig.

I dag er dette målet faktisk nådd. Så la oss spørre: Hvor hadde kvinnebevegelsen vært uten «urealistiske» mål? Hvor hadde den amerikanske borgerrettsbevegelsen vært uten Martin Luther Kings «drøm»?

Skal vi i samme slengen dumpe klima-målet til FN om å begrense oppvarmingen av kloden til 2 prosent? Det kan jo virke så «hårete» at vi bare bør barbere det vekk. Likevel snakker noen om nullutslipp som som et realistisk mål på flere områder.

Det er mål, og det er mening.

Det skal ikke gå den veien høna sparker, heller ikke når det gjelder politikken som påvirker maten vår.

For å bevare «norske verdier» har vi blant annet verneplikt. Vi verner om landet vårt. Derfor har vi også importvern, også kjent som toll.

Ute etter en foredragsholder eller møteleder. Jeg stiller der det handler om maten vår og hvor den kommer fra. Kontakt meg her.

Om kjeks og singelliv - her er oppskriften på det gode liv.