Det skrekkeligste med Halloween er at 1000 tonn gresskar går i søpla. Så her er noen hårreisende fine tips om å lage grusomt god mat mens barna tigger godteri.
- I disse dager kjøper vi minst 1000 tonn gresskar. Dette i følge beregninger fra Opplysningskontoret for frukt og grønt.
- Forbruket er eksploderende. I 2010 kjøpte vi litt under 250 tonn gresskar.
- Årets 1000 tonn utgjør anslagsvis 250 tusen fine gresskar.
Dem blir det kule lykter av. De varer noen dager. Men hva skjer med innmaten, det deilige fruktkjøttet?
Er du blant dem som klynker over at halloween er importert kommerskultur, kan du bare legge deg ned å skrike når vi gjetter på at minst 90 prosent går i søppelposen, ja kanskje til og med i restavfallet.
Jeg har altså bedre forslag. Men først denne herlige illustrasjonen fra The New Yorker, som viser en annen skummel side ved denne kvelden:
Foreldre-eskorten som urørlig ventende står utenfor dørlampenes rekkevide, med ansiktene lyst opp av telefonenes isbleke lys, mens ungene grafser til seg mest mulig helsefarlig billig-snop.
Så til min verste skrekkopplevelse, i mitt ellers idylliske rekkehusmiljø på Nesodden.
DING-DONG!
Da dørklokken kaller for ørtende gang setter jeg som vanlig fra meg hvitvinsglasset og iler til døren med en skål.
Knask ska´rem ha, det blir sjelden noe knep. Jeg er klar for å dele ut passe kjipe mengder Twist - og skal til å godte meg når de tydelig skuffes av sånne gæmlisgreier.
Så får jeg sjokk. Jeg trenger i alle fall ikke å spille redd.
De tre ungdommene utenfor er helt for jævlige. De står stivt stille, i lyseblå boblejakker, håret ligger sleiket til hodene. De er malt hvite i ansiktene og stirrer svart på meg. Stumt. Lenge.
Han ene har Lacoste-genser! Hun andre ser ut til å ha et kors rundt halsen! Jeg kjenner at jeg får istapper under armene. Dette er ikke godhetstyranner.
Ansiktet mitt likner antakelig dette gresskaret:
Så, etter noe som virker som minutter, kommer det:
«Bøøøøh. Vi er fra Fremskrittspartiets Ungdom.»
Med en robotliknende bevegelse stikker den ene til meg en papirlapp, en slags løpeseddel.
Jeg blir så skjelven at jeg bare rygger tilbake, låser døren og sjokker mot vinglasset.
Men så var det bare en ond spøk, dette også! Da jeg kommer til hektene viste det seg at de egentlig var fra AUF.
Lappen jeg holdt i hånden inneholdt skremselspropaganda om hvor ille høyredreiningen i norsk politikk er blitt.
Gresskarsuppe
Trykk på bildet for oppskriften!
Foredrag eller møteledelse?
Yngve Ekern er et kjent navn der mat og miljø diskuteres. Vil du ha en foredragsholder, konferansier eller debattleder, stiller jeg med deltagelse som er både morsom og innsiktsfull.
Kontakt meg på yngveekern@gmail.com
eller på telefon 982 03 265