Ja, vi skjønner jo det. Her er flere grunner til at byfolk står ved bønders side akkurat i disse dager.
Det er bra for alle som vil sikre trygg og norsk mat i framtida.
Og ja, vi er også mange som synes det er vanskelig å skjønne dette bråket med såkalt jordbruksoppgjør. Denne årlige forhandlingen er nå gått helt i stå, og nå er det visst Stortinget som skal bestemme.
Der i gården er det imidlertid tradisjon for at politikerne helt automatisk sørger for at det er statens (oftest urimelig dårlige) tilbud i forhandlingene som til slutt vedtas.
Vi trenger et løft i norsk matproduksjon, både bedre betaling til bønder og et skarpere fokus på hva som er bærekraftig og nyttig i alle landsdeler. Derfor er det så godt å se at vi er mange byfolk som bryr oss om fortvilende forhold på vårt stadig synkende antall bondegårder.
Krangelen knaskes bort
Altfor lenge har store deler av det politiske og sosiale samspillet i landet vårt vært preget av en oppkonstruert stillingskrig - mellom det som liksom er en selvforherligende urban elite og det som karikeres som en framskrittsfiendtlig bondebærme.
Men - se nå: I koronatiden er tendensen at skillelinjene ikke bare viskes ut, de knaskes og spises bort. Aldri før har så mange byboere vært opptatt av å spise mest mulig norsk mat, vel vitende om at det er bønder som leverer råvarene.
I en undersøkelse gjennomført av Norstat fremgår det at syv av ti nå oppgir at vi har fått mer respekt for dem som jobber med å skaffe oss mat. En av fire forteller også at de gjennom koronakrisen har fått helt ny kunnskap om norsk matproduksjon.
Av samme grunner som vi alle forsikrer boligen vår må vi nå forsikre oss om at livsnødvendig tilgang til mat opprettholdes - og forsterkes. I dag er godt under 40 prosent av det vi spiser norsk, resten er importert.
Vi gjør noe, når vi handler
Her i Oslo-bygda, som noen i distriktene med vennlig ironi kaller hovedstaden, er vi stadig flere som forstår at vi må sikre oss best mulig matforsyning, på mest mulig norske ressurser.
Godt da, at hver uke nå fremover kommer det nye og nydelige norske råvarer i butikkene. Tenk så herlig med norsk nykål med smør fra norske kuer!
Vi nyter Norge med asparges, nypoteter, nykål og og en skvett fløte på jordbærene - som etter mye om og men etterhvert kommer på tilbudstorget. Grønnsakene vil snart bugne.
Samtidig har vi igjen fått smak på kvaliteten i for eksempel norsk lam, som er blant beitedyrene som bidrar til å opprettholde vårt fantastiske og turistvennlige landskap, med ivaretakelse av biologisk mangfold. Mange mindre utsalg av lokalmat melder om køer av nye kunder.
Sunn mat, og arbeidsplasser
Dugnaden alle snakker om - særlig ledende politikere, da! - har for oss byfolk inkludert å legge mer kortreist mat i handlekurvene, med visshet om at vår egen matproduksjon også sikrer minst 100 000 arbeidsplasser til sammen.
I globale sykdomsutbrudd er det vel verd å merke seg at norske husdyr får mikroskopiske mengder antibiotika i fôret, sammenliknet med resten av verden. Vi bruker også påfallende lite skadelige sprøytemidler på plantematen vår.
Det dreier seg om å verdsette mangfold, i by og på bygd, om å ha felles verdier i turbulente tider. Når vi nå skal ut på ferieturer i hjemlandet blir det nok rekordmange som begir seg ut på gårdsturisme, besøker gårdsutsalg og tar inn på overnattingssteder med lokale råvarer på menyen.
Vi står stadig sterkere sammen - enten vi har adresse i Gudbrandsdalen eller i Groruddalen.
Slik slipper vi salmonella
Her er en godgris jeg har møtt - sykdomsfri og glad. Trykk på bildet og se hvorfor vi alle kan være glad vi blant annet har noe som heter "salmonella-garanti"!