Dropp 54-gradersmålet, og slipp gnålet. Du får et like godt klima rundt spisebordet, og ikke minst på kjøkkenet, hvis du lager måltidet stykkevis og delt. Altså i en idiotsikker gryte.
Det er gode grunner til at misjonærene i Afrika ble kokt i gryter, ikke helstekt eller wokket.
Her får du høstens beste oppskrift på lam og sau: Tradisjon på moderne vis!
Kjerneverdier? Pøh!
Du har en kniv, du har en gryte. Du kan skjære opp ingredienser som gjør høsten lys og trivelig.
Det er en evighet til jul, så hvorfor gjøre ting vanskelig? Ja, for det er ikke så lett å treffe riktig med en svær stek i ovnen. Du skal være nøye med hvor du setter termometeret - ikke mot bein, ikke for langt, ikke for skrått! Følg med - og husk at kjernetemperaturen stiger flere grader etter au du har tatt den ut av ovnen!
Det er nå vi skal ta det helt rolig, for det er nå vi har tid til å lage det vi virkelig vil ha. Lekkert dandert mat, med friske farger og artige smaker – helt fint. Og kalenderen viser heldigvis at det er sesong for den sanneste gleden: Ingenting slår lam nå.
Klumpete er kult!
Du kan kalle den en cassoulet, pot roast, daube, gumbo, frikassé, tagin, ragu, curry, pot au feu. Eller kall meg en krakk. Når mange ulike ingredienser hives i en og samme gryte kan vi på norsk si det som det er, at vi lager en lapskaus. Noe av det norskeste norske.
Eller... eh. I Språkteigen vil de nok likevel problematisere norskheten. Ordet ”lapskaus” antas nemlig å komme fra det engelske ”lobscouse” – som jo høres helt likt ut! Dette er en sammensetning av ”lob”, som betyr klump, og ”course” som betyr rett. Altså ”klumpete rett”, helt i orden.
Fedrelandskjærligheten i en slik gryte understrekes uansett av dette: Da svært mange norske utvandrere slo seg ned i New York-bydelen Brooklyn utover på 1920-tallet, så ble hovedgaten i strøket straks omdøpt til Lapskaus Boulevard.
Write a comment