Vi handler ikke lokalmat og økologisk for å flotte oss. Vi er mange som også bryr oss om at maten skal være trygg, og at den skal komme lokalsamfunn og bønder til gode.
Det skriver Ragna Kronstad som min første gjesteblogger. Med urban bakgrunn i asfalt-Oslo har hun jobbet i ulike landbruksorganisasjoner, men har nå utdannet seg til økobonde.
Min favorittbudeie bør du også lese på hennes egen blogg: ragnakronstad.no
Helgens seminar i Aurland er viktig, ganske enkelt fordi: Maten fra bonden er tryggere enn den fra butikken.
- Det er for snevert å kun satse på lokalmat som en eksklusiv nisje.
Dette er hovedkonklusjonen til en av innlederne på seminaret, Gunnar Vittersø. Han er forsker ved Forbrukerforskningsinstituttet SIFO, og har inngående kjennskap til forbrukernes ønsker om lett tilgang på lokalmat.
Vi kommer ikke unna at det vi putter i munnen er viktig for oss. Ikke bare for enkelte av oss, men for mange.
Gårdsmatundersøkelsen som Gunnar Vittersø la fram viser at vi er stadig flere som mener at trygg mat - det får vi fra bonden, ikke fra dagligvarekjedene.
Salget av lokalmat økte kraftig i 2015, med rundt regnet 10 prosent sammenliknet med året før. Og da er tallene fra Bondens marked, de mange gårdsutsalgene og matfestivalene ikke regnet med.
I fjor handlet vi lokalmat for over fire milliarder kroner, i butikkene vel å merke. Landbruksdepartementet er blant dem som tror omsetningen av lokalmat vil runde 10 milliarder i 2025.
Ønsket om å kjøpe trygg mat er den viktigste grunnen til at vi handler rett fra bonden.
Og det er ikke bare de med aller best råd som velger lokalprodusert mat fra bonden. Kjøperne ser også på det helhetlige bildet av moderne matproduksjon.
Mange av oss ønsker å støtte alternativ matproduksjon, fremfor å støtte matvareindustri og dagligvarekjeder.
Denne innsikten burde gi bonden litt rakere rygg. Jeg tror at jo lengre bonden og forbruker kommer fra hverandre, jo mindre trygg blir forbruker, og jo mindre rakrygget blir bonden.
Men ironisk nok har vi nordmenn også et sterkt ønske om å vise nøkternhet. Flere vegrer seg for å betale det trygg mat faktisk koster. Det er liksom sløseri, og følgelig moralsk forkastelig, er et av funnene til Vittersø. Han påpeker også at det er forbrukerne med høyest utdannelse som trofast velger økologisk.
Da blir konklusjonen lett denne: Folk flest vet ikke nok om økologisk mat og hvordan den produseres. Derfor er noen bekymret over at økomat muligens er sløseri.
Markedsføringstrategien for mange spesialiteter i Norge er å rette seg mot de med best adresse og høyest inntekt. De fleste annonsene havner i D2, Dagens Næringslivs helgemagasin.
Jeg er så lei av klisjeene som brukes: Lokalmat med fjell og fjord som kulisse.
Jeg vil ha noe mer enn postkortmat. Vi er mange som er opptatt av å handle lokalt for å støtte lokale bønder, i tillegg til at vi vil ha trygg og fersk mat. Vi handler ikke lokalt for eksklusivitetens skyld.
Det hadde vært stas om lokalmat og kunne begynne å handle om nøktern hverdagsmat - til beste for de fleste, for bøndene og for miljøet.
Engasjementet og faktafremvisningen på Aurlandseminaret denne helgen viser at det går riktig vei.
Write a comment