De små venne- og kollegajulebordene med «amatørgjester» sprer akkurat nå skrekk og kaos i restaurantene.
Med store og organiserte julebord går det på skinner. Men er dere en gjeng på mer uformell julekos, da bør disse 10 budene følges - for å få mest igjen for pengene!
La meg illustrere: Nylig var jeg på en av Oslos bedre restauranter. Siden jeg kjenner kjøkkensjefen hang jeg litt ved det åpne kjøkkenet og slo av en prat.
Bonger med bestillinger kom i et bankende kjør fra stressede servitører. Kokkene var like hektiske i et kaos av stekepanner og danderte tallerkener.
Kokkekompisen min tok en bestilling og skjøv den over mot meg, mens leppene hans stumt formet et ord: «Idioter!» Et bord med åtte personer hadde prestert å bestille syv ulike hovedretter…
Da blir det ekstra styr for alle i restauranten. Men det visste kanskje ikke gjestene? At akkurat dette er den beste måte å gjøre hele personalet sure på dem, lenge før regningen er gjort opp? (Ja, for måten mange betaler regningen på er også et irritasjonsmoment i julestresset!)
Så, etter et langt liv som hangaround på ulike topp-kjøkkener, tillater jeg meg stige ned med denne lille «steintavlen» med bud om hvordan restaurantlivet best leves:) Dette gjelder forøvrig hele året.
SLIK BLIR DET STE-E-E-EMNING:
1. bud
Ring på forhånd. Altså etter at dere har bestilt bord, en ekstra-telefon et par dager før. Fortell mer om hvem dere er og hva dere tenker dere. Opplys om noen har allergier fx. Dette blir faktisk notert i «boka» som både kokker og servitører leser før dere duker opp.
2. bud
Antyd hvor mye penger dere tenker dere å bruke. Vær realistisk, da tilpasser restauranten seg og gir dere det beste innenfor den rammen. Si for eksempel at dere vil ha «full behandling» for 1200 kroner per person. Da er dere drømmegjester og behandles deretter.
3. bud
Fortell om spesielle preferanser på forhånd. Skal noen - som meg - på død og liv ha pinnekjøttet sitt "skjerpet", altså grillet med litt sukker på rett før servering, må dette meldes inn før man sitter ved bordet.
4. bud
Bli enige om å bestille noenlunde det samme. Dette er særlig viktig dersom det ikke er julemat som står på menyen. Av åtte gjester bør seks kunne klare å ta det samme.
5. bud
Vær ydmyk. Restaurantfolk er ikke snobber, og liker heller ikke snobber som tror de eier hele stedet. Gjensidig respekt og hyggelig tone er det som gjelder.
6. bud
Lytt til erfarne kelnere, særlig vinkelnere. Man la ikke noen forlede dere til å tro at en rødvin passer til både det ene og det andre. Vit også at en hvitvin er lavere priset i forhold til en rødvin.
7. bud
Meld fra til kelner om noen skal ut og røyke. Ja, på særlig fjonge restauranter vil de også vite om noen skal på mer omfattende dobesøk. Det er en fornærmelse om kelneren kommer med maten, så er flere gjester borte.
8. bud
Lat som dere flørter med servitøren. Gi komplimenter - ja, bare om maten og servicen da. Servitører elsker å viderebringe hyggelige kommentarer til kjøkkenet. Da blir de selv behandlet bedre av den tyranniske kjøkkensjefen, nemlig.
9. bud
Ta regningen felles. I alle fall ikke én og én. Vi vippser hverandre. Ta en runde rundt bordet om hvor mye tips dere skal gi - i juletiden bør det være minst 15 prosent. Si også fra om at dere vil at tipsen skal fordeles mellom kokker og servitører.
10. bud
Be om «doggy bag». Ikke vær sjenert! Kokken og alle elsker det, for ingen vil jo at mat skal havne i søpla. Det går fint å slå sammen rester på flere tallerkener:) For det er jo en restaurants stolteste øyeblikk når fornøyde gjester går ut døren med en pose av godteriet. Og - har du fulgt tipsene her: Ikke bli forundret om det er noe ekstra oppi der!
Haha. Kjør debatt, som det heter!
Ikke kjør jule-kozen inn i et hjørne jaffal:) Her er et klipp fra da jeg selv kastet inn servietten etter omtrent ti år som profesjonell restaurant-bøddel:
Og juleansjos!
Mer julestri(d): Trykk på bildet for å se hvordan denne lille fisken skaper både god og dårlig stemning under adventstidens deilige og "julete" frokoster. Noen elsker den, andre hater den. (Jeg bare mååå ha, men har en kjæreste som nesten kaster opp ved tanken på å føre noe slikt inn i munnen!)
