Det er servert - og dokumentert

Vi som bryr oss om maten vår, vi forlanger at den skal være norsk. Men hvorfor det, egentlig?! Her kommer en øyeåpner.

Jeg har vært mye rundt i landet vårt på besøk hos bønder og dyrene deres, og jeg skulle ønske flere hadde sett det samme som meg.

Vi som setter mat i sammenheng med helse, miljø og dyrevelferd, vi er særlig opptatt av to ting: Hvor maten kommer fra, og hvordan den blir til. Vi forlanger fakta på bordet. 

Og fakta får vi - selv om ikke alle er klar over det.

Hørt om KSL, det som heter Kvalitetssystem i Landbruket? Nyt Norge-merket er heldigvis kjent og respektert blant de aller fleste av oss. Langt færre er klar over at norske bønder er underlagt en kvalitetskontroll som i krav og omfang er langt strengere enn i andre land.

Dette systemet sikrer matproduksjonen vår på flere områder, som:

• Lite og forsvarlig bruk av sprøytemidler.
• God dyrevelferd og svært restriktiv bruk av antibiotika i fôret.
• Miljøvennlige driftsrutiner.

Mer om dette nedover, følg med!  

Jeg er selv blant dem som er - nesten manisk, mener noen - opptatt av at maten skal være norsk. Slik har jeg ikke alltid vært, selv om jeg har 20 år på baken som matjournalist.

For endel år siden var jeg blant mange gourmeter som ikke tok opphavsland så nøye. Jeg elsket å handle franske oster og italiensk spekeskinke. 

Men så skjedde det noe. Vi har de siste årene sett - og smakt! - en osterevolusjon her i Norge, med en drøss oster som også har fått internasjonal anerkjennelse. Det samme gjelder spekematen, både fenalår og pølse, gjerne med Spesialitet-merket.

At jeg nå svært sjelden tyr til importerte råvarer er det også fordi jeg vet at ved å handle mest mulig norsk så bidrar jeg til at det er liv laga i hele landet. Det er å nyte hele Norge, og det gir trygghet av flere grunner.

Denne sommeren så vi flere medieoppslag med avsløringer av at matvarer, særlig kjøttdeig, i kjedebutikkenes kaotiske hyller feilaktig fremsto som norske - hvis man ikke leste det med liten skrift på pakken.

Men heldigvis er direkte og bevisst feilmerking egentlig et sjeldent unntak her hjemme. EU innfører nå, etter mange års krangling, strengere krav til merking av matvarers opprinnelse. Velkommen etter, kan vi i EØS-landet si - men vi i Norge har fremdeles mye, mye strengere kontrollordninger enn i EU-landene.

Nettopp KSL-kontrollen, som også inkluderer helse, miljø og sikkerhet på bondegårdene, er hovedgrunnen til at jeg nå ikke kjøper annet enn norsk kjøtt. 

(Jeg har også besøkt enorme svinefarmer i Danmark, og blitt skremt av hvordan de for eksempel "fikserer" purker, altså spenner dem dønn fast over lengre tid. Sånn er det ikke her.)

KSL ble etablert allerede for 25 år siden, og er støttet opp av alle varemottakere i matomsetningen. Dette er en svært omfattende og detaljrik ordning med selvrapportering og eksterne inspeksjoner for å ivareta nær sagt alle tenkelige aspekter av hvordan maten vår blir til. 

Nå og da har noen bønder klaget over at regelverket, med krevende selvrapportering og ekstern revisjon, kan bli vel byråkratisk. Men samlingen er sterk rundt at det er nettopp dette gjennomgripende systemet som gjør at vi kan fremheve norsk mat som blant den tryggeste i verden.

På en felles og synbar arena loggfører gårdbrukere i databaser hver minste bevegelse i driften. KSL er selve dokumentasjonen.

Som aktiv i matdebatten gjenom flere år har jeg altså sett på forholdene hos en lang rekke matleverandører, også som nisse på lasset sammen med KSL-inspektører. 

Da har det for eksempel slått meg at melkebønder nesten vet mer om helsetilstanden til hver enkel ku i flokken sin enn de kanskje vet om sine egne barns helse, for å sette rigiditeten på spissen. Alt skal rapporteres om hvert enkelt individ.

I EU er det ennå slik at bønder må forholde seg til en rekke høyst varierende kvalitetskrav fra kommersielle aktører som slakterier, meierier og grønnsaksforhandlere. Hos oss er KSL anerkjent av Mattilsynet som en nasjonal bransjestandard.

Til slutt: Jeg husker jeg var på besøk hos en grisebonde i adventstiden. Jeg pekte på en av grisene og spurte «Der er vel juleribba di?» «Nei,» svarte han. «Ribba kjøper jeg på butikken, og den skal det stå Gilde og Nyt Norge på!»

Visste du at uten saueull hadde vi ikke hatt noen vikingetid? Her er den artige historien om ulldottenes betydning for oss her i steinrøysa - pluss gode oppskrifter. Trykk på bildet for å se!

Vi skal spise lokalt, vi skal spise i sesong og vi skal spise opp. Javel, og vi skal jammen utnytte ressurser som ellers gjerne kastes og blir til matsvinn. Trykk på bildet for se hvor enkelt det er å koke kraft - både på bein og grønnsaker!

Plantebasert: Heldigvis har alle butikker et digert utvalg av ulike bønner. Trykk på bildet og se så mye godt du kjapt lager av dem!