Så mye melk klemmer vi ut av dem #møtoo

Dette dreier seg kanskje ikke om trakassering eller overgrep, men det er sikkert at vi presser kuene våre uforskammet hardt.

melk dyrevelferd bærekraft
  • 8 000 melkekartonger i året. Dette er mengden vi forventer at en vanlig norsk ku skal klemme ut av seg på et år.
  • For et par generasjoner siden kunne hun nøye seg med å gi oss 3000 liter. I år 2000 passerte gjennomsnittet 6000 liter, i dag er 10 000 liter ikke uvanlig. 

Under et web-foredrag om dyrevelferd på Blæstaddagen i går snakket jeg litt om begrepet «høytytende». Dette er et nøkkelbegrep i landbruket som få utenfor fjøset kjenner til. Og det er flere som betaler en høy pris for å være høytytende.

  • Griser som veies inn til slakting ved rundt 100 kilo har på det mest intense lagt på seg én kilo i døgnet.
  • Kyllinger vokser fra 40 gram til 1,5 kilo på rundt fem uker. Hadde et menneskebarn vokst like fort ville det veid over 100 kilo ved fem ukers alder.

De yter over evne, og mottar kanskje ikke alltid etter behov. (Dette utsagnet bruker jeg altså ikke om norske bønder akkurat i dag - selv om jeg er sterkt tilhenger av at vi bør sørge for bedre forhold for matprodusentene våre også!)

 

Tilbake til Dagros, som vi forventer skal være som en toppidrettsutøver og «gi alt, alt for Norge»: 

melk dyrevelferd bærekraft
  • Litt i overkant av 200 000 norske kuer produserer omtrent 1,5 milliarder liter melk i året. Mengden har vært tilnærmet konstant i 50 år. Men i dag er det bare en tredjedel av antall kuer som gir oss like mye. Vi snakker om melkespreng av dimensjoner.

Samtidig som færre kuer yter mer, har vi dessverre også fått langt færre bønder - på gårder som er blitt større og mer industrialiserte. En sammenheng som henger på greip, som det heter.

 

Må det være sånn? Eller kunne vi hatt både flere kyr og flere bønder?

 

  • En høytytende ku må ligge og slappe av mye, og bli stappet med kraftfôr, der det vekstfremmende proteinet består av soya importert fra reinskoglandet Brasil. Den må ha det godt for å gi mye melk, men slenger ikke mye rundt i utmarka på støl eller seter og spiser gress, slik den med sine fire mager er skapt for. 

Argumentet om at vi trenger beitende dyr til å nyttiggjøre naturlige ressurser vi mennesker ikke kan spise - samtidig som de pleier vårt vakre kulturlandskap - det har tilsynelatende ikke så høy verdi når vi går inn for at dyr skal være så høytytende.

 

  • Beregninger viser at våre vanligste kuer, av den utmerkede rasen Norsk Rødt Fe - som gir oss både melk og kjøtt - godt kan yte omtrent 6000 liter melk i året basert på kun norske ressurser.

Kanskje vi alle, både forbrukere opptatt av dyrevelferd og kule kuer, hadde hatt det bedre og mer bærekraftig om vi var mindre styrt av melkeroboter og mer innstilt på det gode stølslivet?


UHU! Husker du smørkrisen?

Slik kan vi ikke ha det her i landet! erklærte statsministeren. Her er historien om den såkalte smørkrisen før jul for ni år siden. I hele verden folk av oss da vi fikk skrekkpanikk fordi vi ikke hadde nok smør på flesket vårt. Trykk på bildet for å lese om dramaet! 


Digitalt foredrag?

Yngve Ekern er et kjent navn der mat og miljø diskuteres - også på nett og på webinarer. Ønsker du en foredragsholder stiller jeg med med digital deltagelse som er både morsom og innsiktsfull:)

Kontakt meg på epost yngveekern@gmail.com eller på telefon 982 03 265.