Også waldorfen, med en tykk blanding av krem og fløte, bør bringes inn i vår tid. På samme måte som fløtesauser er byttet med smakssterke reduksjoner av kraft, er mindre mer også i den over 100 år gamle New York –klassikeren. Her får den bare en tynn hinne av majo og melk.
Dessuten har jeg droppet druer, de har like lite å gjøre i en ekte waldorf som ananas og bananer.
3 stilker stangselleri
1/3 sellerirot
1/2 ss salt
2 epler
10 valnøtter
1 ts sukker
1 ss majones
1 ss melk
1 ss sitronsaft
noen blader fra stangsellerien (det henger oftest noen på)
- Skrell stangselleri og sellerirot, skjær dem i små terninger (på fagspråk kalles det brunoise, som er såkalt julienne, altså staver, som kappes i terninger). Kutt eplene i like terninger. Grovhakk nøttene.
- Ha en drøy halvliter vann og saltet i en kjele, kok opp. Ha i stangselleri og sellerirot, la det koke i nøyaktig to minutter. Sil av vannet og la terningene avkjøles noe. Bland inn epleterningene og vend sukkeret forsiktig inn.
- Ha 2/3 av terningene i en bolle og bland med majones, melk og sitron. Bland også inn hakkede selleriblader (eller litt persille). Legg det hele på et fat, eller fordel på serveringstallerkener, og strø resten av terningene på toppen (da forsterker du inntrykket av hvor frisk og ren salaten er, men du kan også blande alle terningene sammen fra begynnelsen).