Østers fra Ø til Å

Østers er for spesielt interesserte. Blod-soss og folk som gjerne vil demonstrerer at de er sofistikerte, for eksempel. Men på 1800-tallet var østers gatekjøkkenmat!

 

20 kroner for en munnfull salt gugge kan høres urimelig ut, men levende østers på tungen gir verdifulle minner.


Dessuten er det topp underholdning når du åpner 12 østers (når man snakker om østers er det tradisjon å telle dusin, og de fleste synes at halvt dusin er stor nok porsjon), og serverer på knust is.

Du kan kjøpe dem enkeltvis hos fiskehandlere eller i de beste supermarkedene, men vil du ha et ordentlig østersgilde er det lurest å be fiskehandleren bestille en liten kasse der de ligger i saltvannsfuktet treull.

 

Det finnes to hovedtyper: Europeisk flatøsters, som er nokså runde, og stillehavsøsters, også kalt gigas, som er dypere og mer knudrete. Det er stort sett de siste som selges her.

Østers er egentlig best, og mest interessante, spist naturell, med bare en lite sprut

sitron, men for nybegynnere kan det være greit å tilby en ekstrasmak også.

  • De skal spises levende, ja.
  • Du kjøper dem enkeltvis hos fiskehandleren eller i større kjedebutikker, til rundt 20 kroner stykket, eller i små kasser. Be betjeningen sjekke datoen. Helst skal de spises før åtte dager etter opptak. Kan de ligge et par dager ekstra i kjøleskapet, bør det skje inntullet i tang eller sjøvannsfuktet avispapir og under lett press, med den buede delen ned.
  • Du merker med en gang om en østers er dårlig. Smaken gir ikke rom for tvil. Da spytter du ut og spiser en halv sitron. Påførte smaker som chili kan bidra til å maskere en dårlig østers.
  • Mange forsøker å sjekke om østersen lever ved å pirke i den med en gaffel eller sprute sitronsaft på. Da skal den krympe seg, men det er ikke alltid tilfelle. En stum østers trenger ikke være død. Noen ganger er de bare stumme.
  • Det finnes to hovedtyper: Europeisk flatøsters, såkalt edulis, er runde og nokså flate. Stillehavsøsters, som kalles gigas, er smalere, dypere og mer knudrete. Det er i hovedsak de siste vi kjøper som oppdrettsøsters.
  • I steinalderen spiste nordmenn veldig mye østers, utgravninger viser bosetninger med enorme fjell av skjell. Skallene holder seg utrolig godt, så i vann der det er mye skjell er det vanskelig å si om et østersskall er 60 eller 6000 år gammelt.
  • Helt frem til midten av 1800-tallet var østersforekomster svært vanlig langs hele kysten vår, og alle spiste dem.
  • Østersen er klar for å spises etter 3-4 år, men kan bli opp til 30 år. Da runder de 15 cm i diameter.
  • Disse bløtdyrene er transseksuelle så det holder. De blir kjønnsmodne ved 10 måneder, da som han, så blir den hun, så tilbake til han, og plutselig hun igjen. Kjønnet bestemmes av vanntemperaturen og skifter hele livet gjennom.
  • I østersoppdrett brukes normalt ikke noe for og ingen kjemikalier. Dette er gullende rent økologisk. Blandingen av ferskvann og saltvann i bassengene er avgjørende for veksten.
  • For spesielt interesserte: ”Fines”, ”Fines de claire”, ”Spéciales de claire” er ord en virkelig østersconnaisseur kjenner. Det er betegnelser for størrelser og kvaliteter. Østers blir også kvalifisert etter hvor lenge de har ligget i de ulike bassengene, og hvor tett.

Write a comment

Comments: 0