Kua mi, jeg takker deg
Deilig melk du gir til meg
Den gamle barnesangen uttrykker det mitt hjerte svulmer av.
Her er den overraskende historien om hvorfor vi har verdens ku-uleste kuer og en melkekvalitet andre bare kan misunne oss.
Dette er dyneløfting på nazinivå, om jeg tør si det sånn.
Denne saken er sponset av bondesamvirket Tine
Hei, det er kukontroll!
- Antibiotika? Nei, nesten ikke noe.
- Dyrevelferd? Ja, høy.
- Kvalitetsmelk? Gjett, a!
Her i Norge kan Kukontrollen bare krysse av.
Ja, for det er faktisk noe som heter Kukontrollen. Det er en omfattende og systematisk «folkeregister» som 98 prosent av norske melkebønder er med på.
Bli med inn i fjøsvarmen her, så blir du garantert kry av vårt norske opplegg. Hos Torunn og Hans Petter Aurstad møter vi veterankua døpt Røver´n. Sammen med dem kan vi melkedrikkere kjenne på gleden av å ha stålkontroll.
Vi er anti antibiotika, mens andre land pøser på
Da jeg besøker gården på Kjos utenfor Jessheim er nyhetene preget av dette: Land i Sør-Europa bruker enorme mengder antiobiotika i husdyrholdet. Dette kan føre til en resistens som også rammer mennesker, på dødelig vis.
Tallenes tale er som et skrik. I versting-landet Spania bruker de 419 milligram antibiotika per kilo kjøtt. Per kilo! Italia og Portugal er også på topp fem. Og Norge? Vi bruker kun 10 milligram per kilo, og bunner statistikken. Avstanden er som herfra til månen. Og tilbake.
«Antibiotika bruker vi veldig sjeldent, og kun ved påvist sykdom hos et dyr. I Norge blir det aldri brukt forebyggende,» fastslår Torunn. På kontorpulten i fjøset som ellers huser rundt 50 kuer er vi sjokkerte over de nye tallene fra utenlandsk landbruk.
«Syd i Europa bruker de antibiotika i fôret til dyrene. Vi har ulikt regelverk. En forskjell er at bønder i Norge ikke kan stille diagnoser og gi medisin selv. Det må veterinærer til, i et skikkelig system,» forklarer Hans Petter.
Derfor er den norske kontrollen avgjørende
Her er det virkelig snakk om big data.
Det er bare en flik av registreringen når Røver´n og de andre hver måned avgir en melkeskvett til laboratorietest. Hvor mye fôr går inn i kua? Hvor mye melk kommer ut? Alt måles og tastes inn på datamaskinen.
Når vi bælmer ned et glass kald melk, er den gode smaken et resultat av detaljkunnskap om inseminering og helse, proteinandel i melken gjennom kuas liv, matblandinger, klovenes tilstand, speneanalyser - you name it. Et hav av informasjon renner gjennom en sentral storfedatabase og ender opp som hverdagslige hjelpemidler for bonden.
Hans Petter peker ivrig på dataskjermen:
Nesten som Tinder for "jurbefokningen"
«Beyonce her, hun har forventet kalving 25. april. Og hvis vi i fjøset ser at hun virker litt pjusk, stakkar, så kan jeg gå inn her og se alle dataene om helsen hennes, og så sette inn noen tiltak for at hun skal komme mer i form før fødselen.»
På skjermen får han også meldig fra avlsorganisasjonen Geno - som følger med som en del av hele det landsdekkene datanettverket - der de ber om en DNA-test dersom babyen til Beyonce er en guttekalv. Da vil de nemlig vurdere om ungstuten skal settes inn i avl.
Litt sånn som Tinder, med andre ord! Her skal det matches. Og selvsagt finnes det en app for sånt.
Les en sterk historie om hvor mye makt det er i melk
Write a comment