De indre verdier: Så godt kan torskerogn bli!

Torsken yter et hjerteskjærende stort offer for at vi mennesker skal få rogn i handleposen.

Her er den rå historien, og et råskinn av en oppskrift.

Det blir hel del skrei denne vinteren også. Akkurat nå skal jeg nøye meg med bare den beste delen av fisken. Det den gjemmer i buken. Altså potensielle fiskebarn.

• De legger nemlig opp til 28 000 egg per kvadratmeter av sjøvann i gyteområdene. Neinei, nå snakker vi altså ikke om overarbeidede burhøns. Det er rapporter fra Havforskningsinstituttet som forteller om formeringsevnen til den norsk-arktiske torskestammen, alias skreien.
• Og jeg legger til: En kjønns- og formeringsmoden skrei har rundt 200 000 egg per kilo av sin egen kroppsvekt. Hun kan veie 50 kilo. Do the math.
• Forskerne gjør årlige tokt på denne årstiden og teller bestandens reproduksjonsevne. Det igjen sier oss hvor mye rogn vi kan få fatt i.

Det er akkurat i disse dager, mellom februar og april, at vi kan lange innpå en av de ytterst få råvarer som har en fremtredende plass i den internasjonale gastronomiens hall of fame.

En stjerne på kjøkkenbenken, kjent som El skrei i Spania og Le skrei i Frankrike, bragt til benken etter et dramatisk oppløp som i disse landene fortoner seg like eksotisk som vår opplevelse av okseløpet i Pamplona. Altså Lofotfisket, som nå kuliminerer.

Normalt er de bosatt i Barentshavet og rundt Svalbard, men nå kommer de sigende inn mot våre kystnære farvann - og de er drevet av sterke følelserl! I åtte-ni års alder, etter lang tids fomling ute i ishavet passerer de den seksualle lavalder. 

De kjenner at nå - nå! - begynner det å krible «der nede». De vil ikke annet enn å crawle hjem til kysten der de selv ble unnnfanget, i gyteområdene i  fjordtarmene våre. 

Egentlig er det nok litt synd på både hun- og hanskreien. Det de trodde skulle på oarty i livets gladeste dager, med stormfull kurtise fra morgen til kveld, kuliminerende i et voldsomt favntak der rognegg og melke forenes i millioner av mulige unger - så blir de iskaldt tatt på såkalt jukse eller i garn. De blir tatt med klepp. Og gjeldet.

Men deres tap er vår vinning! Her er oppskriften som gjør at du også kan gyte over evne.

Med smak av karri og appelsin.

Torskerogn og karriepler hører sammen som Kari og Knut, og med en smak av anis i fennikelen blir det et enkelt festmåltid – eller kanskje en forrett til selve torskemåltidet?

Kokt rogn, rundt 100 g per person til forrett, mer til hovedrett. (Er du så kul at du kjøper rå rognposer, så skal de pakkes inn i matpapir med hyssing rundt - for at de ikke skal sprekke! - og så simre i så mye som 40-50 minutter. Ikke vanskelig!)

en fennikel

2 dl appelsinjuice

litt smør til kokingen

tre syrlige, grønne epler

ca. 1 ss karripulver

olje til steking

smør til steking

litt dill

• Pass på at rognen, etter at den er korrekt nykokt eller fra kjøleskap, eventuelt kjøpt ferdig kokte, er godt over lunkne i saltet vann når du avslutter her. 
• Skjær fennikelen i skiver på langs. Ha dem i en kjele med appelsinjuice og litt vann, pluss en spiseskje smør, og kok dem i rundt ti minutter. Ta dem ut og tørk av dem. Varm en blanding av smør og olje i en stekepanne og stek dem sprø.
• Skjær eplene i terninger. Varm litt olje i en panne på nokså sterk varme, rør inn karri og stek eplebitene sprø, ha i litt smør mot slutten.
• Dander rogn og fennikelskiver på tallerkener, slå eplene over og pynt med dill eller noe.

Server gjerne med litt råkost, for eksempel revne gulrøtter - og hvis du er av den ekstra kule kokketypen så har du på noen rosiner også.