I en klase for seg!

Finnes det Kyss & klem-tomater? Det er neimen ikke langt unna, etter de siste årenes velsmakende tomat-revolusjon.

Små eller store, i klase eller enkeltvis - uansett er tomatene våre nå blitt så forførende, både av utseende og på smak, at vi stapper i oss rekordmange av dem.

Det finnes faktisk norske tomater som heter Romanse-tomater (helt sant!). Det kan kanskje likevel virke lett  overdramatisk å snakke om en tomat-revolusjon, selv om de vitterlig er røde, de fleste av dem. Jeg lar noen tall tale for seg:

  • 84 prosent i et testpanel svarte i fjor sommer at de foretrekker norske tomater. Dette skjedde i en blindtest mellom norske og spanske tomater, arrangert av matforskningsinstituttet Nofima.

Kontrasten til en smakstest Nofima arrangerte for rundt 20 år siden er sylskarp.

  • 70 prosent av norske tomater smaker rett og slett vondt. Det mente et stort smakspanel etter å ha testet flere titalls ulike tomater fra rundt i Norge.

Da snakker vi om en real omveltning - som gir grunn til å flagge at norsk er best!

Rødt og søtt

I sommer har vi spist 350 tonn mer enn i fjor av de norske tomatene. 

 

Med god drahjelp av et 20-talls nye og rett ut sagt sjarmerende sorter er tomat i dag den grønnsaken vi spiser nest mest av, med gulroten på en knepen førsteplass.

 

(Men, æh… Likevel slurper vi årlig i oss 65 millioner liter tomatsuppe fra pose. Grunn til å rødme? Ja. Lenger ned her her ser du hvordan et par hjemmelagede supersupper lett trylles fram - heng på!)

 

Fun facts først: 

  • Lurer du kanskje på om tomaten er en grønnsak eller en frukt? I så fall er du helt på bærtur. Tomatplanten regnes riktignok som en fruktplante, men selve tomaten er faktisk et bær, i streng botanisk forstand. Det samme er bananen, tro det eller ei!
  • De kom seilende fra Sør-Amerika da det nye kontinentet ble utforsket av europeere på 1500-tallet, i de samme skipslastene der vi også fikk stifte bekjentskap med poteten. I dag er den som en av få matvarer spredt over absolutt hele verden.

Det er ikke mange år siden det var utenkelig at vi skulle knaske tomater som dette, altså som ren snacks. 

Fra godterihylla!

De kalles like gjerne cocktailtomater som cherrytomater, de har egennavn som Juanita og Piccolo, selv om de er norske. Vi har bifftomater og plommetomater, noen stripete utgaver kalles tigertomater - og skulle det komme noen skotskrutede varianter, er det vel ikke lenger noen som løfter et øyenbryn.

 

Mangfold av sorter har ført til mangfold i bruk. 

 

I det siste har jeg likt å bake dem, hive dem i stekeovnen med litt soya eller balsamico, og plusse på med hvitløk og noen kvister timian. Og jeg tar gjerne på litt ekstra sukker, for å karamellisere og «armere» den naturlige sødmen.

 

Som her:

Ovnsbakte

Jeg lager gjerne også noen gazpacho-inspirerte varianter, da servert kald som en oppkvikker før større retter. Da hører hakket rødløk med, og om jeg ikke tilsetter hakket chili, ja så er dette en fin måte å få bukt med det glasset tacosaus som har stått i kjøleskapet i evigheter. Krutonger hører med!

 

Som her:

En kald, som varmer

Nå går jeg rett til to hovedpunkter når det gjelder den røde stjernen, flaggsaker kanskje ikke alle er klar over.

  • Tomat1: Den skal aldri i kjøleskapet. Den skal bare kose seg på benken, ligge der og være deilig dekorativ. (Det samme gjelder agurken, så nå vet du det også.)
  • Tomat2: Den kan med fordel flås om den skal brukes i en rett, ellers vil skinnet oftest bli som små papirkrøller i maten. Skjær et lite kryss i skinnet, ha dem i kokende vann i 15 sekunder og legg dem så kjapt i iskaldt vann. Da er det lett å pille skinnet av, før du deler dem og skraper ut frø-grafset, slik at bare det rene og røde kjøttet brukes i videre tilberedning.

Uansett, som det sies - det enkle er ofte det beste. Det som i gartnerkretser bare kalles «rundtomater», altså de helt vanlige som selges i løsvekt, som ikke henger sammen i sine egne grener.

 

Dem er det verd å slå et slag for. 

Rund - og sunn

Etter år med iherdig forskning og utviklingsarbeid er de blitt kjempegode. Og da er det jeg synes vi skal slå til med litt upretensiøs suppekoking.

 

Jeg var inne på vårt utrolige konsum av Toros tomatsupper. Der er det et par ting vi skal merke oss, dårlig og bra.

  • Toros tomatsupper, der den med makaroni har vært bestselger i flere generasjoner, har siden indroduksjonen i 1961 hjernevasket oss alle når det gjelder preferanse for hvordan en tomatsuppe skal smake. Det begynner i barnehagen, og resulatet er at for utrolig mange gæmliser er dette fremdeles smaken som assosieres med tomatsuppe. Da blir det vanskeligere å sette god nok pris på våre egne hjemmelagede, kanskje?
  • På den lyse siden kan vi notere at tørking av tomater til posesuppene nå er gjenstand for en positiv utvikling. Toro samarbeider med forskere i inn- og utland for å gjøre prosessen langt bedre enn hittil, både når det gjelder smak og bevaring av næringsstoffer - og dessuten bidra til et bedre klimaregnskap.

Selvgjort er likevel velgjort, og her er mine to hjertebarn, som du utover høsten kan ha skikkelig glede av å adoptere:


Tomatsuppe med bønner og linser

Se så lekker. Denne er bare latterlig enkel å lage, og smaker som den ser ut: Som gourmet-godis. Og er du ikke helt veganer, så er det utrolig deilig med en bit stekt fisk på toppen. Bare trykk på bildet for å se hvordan du gjør det på få minutter!


Tomatsuppe med gulrot

Tomat og gulrot, det vi spiser mest av når det gjelder frukt og grønt, passer ypperlig sammen. Den søtlige tomaten forsterkes av like søt gulrot. Trykk på bildet for å se hvor enkelt det er!


En salsa som danser i munnen

Mest mulig hjemmelaget til tacoen, det er fint. Her på frukt.no får du inspirasjon til å svinge opp med  krydret tomat-salsa. Bare trykk på bildet!