Om klimakuer og miljøsvin, hvem er hvem?

I debatten om kjøttspising er det mye drøvtygging, så jeg gulper opp dette: I regnestykket er det nyttig å skille mellom hva som er mest klimavennlig globalt og hva som er mest bærekraftig lokalt.  

 

kjøtt klima bærekraft

Første lørdagen i mars, i et stort telt foran den nye og spennende mathallen i Torggata bad, inviterte kjøttlobbyen - ved dem som kaller seg Matprat - til offentlig ordskifte om kjøttspisingen vår. 

Et pøs av prosenter

Miljøorganisasjoner som WWF (ledet av Bård Vegar Solhjell, som jeg møtte der og tok en selfie med) og Framtiden i våre hender er ganske gode til å holde tungen rett i munnen når det er snakk om mat. De kommer ikke med overdrevet veganpreik, og skjønner at vi må ha dyrehold.

 

Men blant tilhørerne på møtet ante jeg en viss forvirring. Derfor dette: 

 

Diskusjonen om hvor mye og hva slags kjøtt vi bør spise - hvis noe i det hele tatt - er ganske komplisert. Det kastes prosenttall over oss, fra alle kanter. Også på dette møtet.

 

Landbruk står for rundt 10 prosent av klimautslippene, mot rundt 25 prosent globalt. Vårt jordnære landbruk er altså bedre enn i mange andre lands gigantproduksjon. Men tallet skal ned, også her. 

 

Men hva skal på tallerkenen, når vi først skal ha dyr der? Grønnsaker er bare kult.  Men er kyllingen noe bedre enn kua? Er griser mest grisete, og hvor ålreit er egentlig sauen?

kjøtt klima bærekraft

EAT to the beat

Jeg skrev litt om dette i forbindelse med lanseringen av den mye omtalte og noe omstridte EAT-rapporten, som ble mye lest på FB.

 

Nå tenker jeg videre at vi som bryr oss om maten vår må ha to tanker i hodet samtidig, som det heter, eller holde i både kniv og gaffel, som vi også kan si.

 

Vi kan lett bli enige om at det er best for kloden at vi kutter betraktelig i kjøttforbruket, og vi kan godt være uenige om hvor mye. Det er når vi snakker om hva slags kjøtt som er den største klimaverstingen at det blir trøbbel.

Hvite tall for hvitt kjøtt

For oss som er interesserte i mat og miljø er det nå dyreprat i alle kanaler. Særlig blir kuers raping av metangass (rap, ja , de kan nemlig ikke fise) diskutert. Her er det enkle regnestykket, som lett kan føre til en suboptimal konklusjon:

 

  • Vi kan kalkulere oss til at kylling og gris er det beste å ha i oss, fordi de gir mye kjøtt-valuta igjen for de kaloriene vi gir dem i fôret.
  • Klimaavtrykket for kylling, målt i kilo CO2-ekvivalenter per 1000 kalorier, beregnes for eksempel av en ledende norsk miljøorganisasjon til tallet 3. For grisen er det tallet 4,5 som gjelder.
  • Dette betegnes av noen som en agroindustriell måte å regne på.

 

Svarte tall for rødt kjøtt

Paneldebatten i møtet jeg var på dreiet seg også inn mot valgets kvaler, og det var da jeg følte at publikummet ble litt forvirret. For nå kom uttrykk for dette. 

 

  • På samme måte kan vi si at kuer og sauer, som er beitedyr, er et dårligere valg. De gir mindre avkastning på det vi dytter i dem.
  • Fårekjøttets klimaavtrykk uttrykkes, fremdeles i form av kilo CO2-ekvivalenter per 1000 kalorier, gjennom tallet 17. Storfekjøttets beregnede avtrykk er her 23.
  • Dette er også en agroindustriell måte å gjøre regnskap på.

Gull av gress

kjøtt klima bærekraft

Det er når vi ser på bærekraft-perspektivet at landskapet forandrer seg. Da handler det blant annet om at vi mennesker ikke kan spise gress. (Som jeg fånyttes prøver på bildet her…) Men det kan kua. Og sauen. For ikke å snakke om geita!

 

Derfor, over til det jeg har sett noen kalle en agroøkologisk tilnærming til klimaregnskap og bærekraft - med vekt på det siste:

 

  • Kylling og svin er vokser altså mer effektivt på det fôret vi gir dem. Men denne dyrematen består av kraftfôr der det er importerte og billige soyabønner fra regnskoglandet Brasil som utjør den kraftig vekstfremmede proteinandelen.
  • De to spiser også veldig mye korn, både importert og norsk, fra arealer der vi heller kunne høstet menneskemat direkte. Fremoverlente miljøorganisasjoner, som nettopp Framtiden i våre hender, har heldigvis fokus på dette.
  • Til regnestykket hører også at beitende dyr, altså kua og sauen, gjennom sitt gnafsende virke ikke bare motvirker en truende gjengroing av landet vårt, men også bidrar til biologisk mangfold. Dette kan faktisk bli svært viktig for måten vi klarer å takle en voksende klimakrise på.

 

Det hører også med i «do the math»-øvelsen at beitende dyr på inn- og utmark gjennom økologiske prosesser også hiver viktig karbonfangst opp i hatten til en stadig mer utarmet atmosfære. Dette gjennom å vedlikeholde jordsmonnet, for jord drevet med god agronomi i seg selv er bindende for karbon.

 

La oss holde mat- og landbruksdebatten levende, med hensyn til både klima og bærekraft - og ikke minst med fokus på på mest mulig utnyttelse av norske ressurser!


Foredrag eller møteledelse?

Yngve Ekern er et kjent navn der mat og miljø diskuteres. Vil du ha en foredragsholder, konferansier eller debattleder, stilller jeg med deltagelse som er både morsom og innsiktsfull.

 

Kontakt meg på yngve@yngveekern.no

eller på telefon 982 03 265


Hva får vi av kua?

Egg og kaffe? Nei. Trykk på bildet for å oppleve det samme som jeg har gjort, nemlig en oppsiktsvekkende innsikt i hvordan norsk matproduksjon er skrudd sammen. 


Kjøttfrie dager må vi ha

Selv en dyrevenn må ha kjøttfrie dager, som jeg skriver om i denne boken. Trykk på bildet for noen fine oppskrifter!