Vi tar en dugnad, og spiser alt vi kan av norsk mat!

Norsk mat er trygt og godt - og spiser vi enda mer nå etter tørkesommeren, er det jammen godt for bøndene som lager råvarene også. Så la oss dra lasset sammen og vise forbrukersolidaritet i en vanskelig tid.

Denne saken er annonsørinnhold for stiftelsen Matmerk

Alt skal ned!

Når målet er å støtte kriserammede bønder, da trenger vi ikke magemål. Det er bare å gape opp - og nyyyte. Ikke den verste dugnaden vi har vært med på!  

 

Men bakgrunnen for at vi mer enn noen gang bør holde oss til norsk mat, er jo ganske ille. 

  • Tørken har gjort at bønder ikke får høstet nok vinterfôr til dyrene. Derfor blir veldig mange flere kuer enn vanlig slaktet akkurat nå. Da får vi ekstra mye norsk kjøttt som bør i handlekurven.
  • Grønnsakene har slitt uten regn. Og de som normalt er fordelt på en sesong over flere uker, kommer nå i ett smell - alt samtidig, og de kan være ganske pinglete. Bær, epler og plommer kommer også brått på nå.
  • Norske råvarer konkurrerer med (ofte billigere) import. Etter ekstremtørken er det fare for at en enda mindre andel av det vi spiser er norsk, kanskje godt under 40 prosent. Avhengighet av import kan være skummelt i en tid med klimatrusler og ustabil matproduksjon i mange land. 

Melkeku = storfekjøtt

Visste du at fra før av er 70 prosent av det vi kaller storfekjøtt egentlig melkeku?

 

Sånn er det, og når vi nå og satser enda mer på å sikre oss norsk storfe, er det et håndslag til melkebøndene. Merk deg også at norsk ku-biff er mange kokkers favorittkjøtt.

 

Det kan også bli en del lammekjøtt litt før sesongen i år. Så ikke vent på fårikålen, det er mye annet å lage. Prøv for eksempel de nye pakkene med såkalt hverdagslam.

Tørke = snåle greier

Løken kan være litt sånn småløk, om enn ikke helt sjalott. Potetene er ikke alle sånne bælinger vi forbinder med bakepotet. Gulrøttene kan være tynne og lange, siden de har strukket seg etter vann.

 

Men smaken er den samme!

Så hva gjør vi?

Regjeringen stiller med en krisepakke på drøyt 500 millioner kroner for å hjelpe bøndene som er verst rammet. Men skal vi sikre den norske maten fremover er det altså VI som med store fordeler kan ta skjeen i en annen hånd. 

 

Vi kan gå i butikken kjøre handlevognene med trafikkvett. Altså bremse opp der det er norske råvarer i hyllene, og gi gass der importen byr seg frem.

  • Snu på varene, sjekk opprinnelse på for eksempel kjøttdeig og epler - se gjerne etter det lille merket med Nyt Norge.
  • Tenk litt nytt i planleggingen av middag. Sjekk hva som er norske sesongvarer. Masse krokete gulrøtter stekt i smør med litt honning og kanel kan for eksempel gi inspirasjon.
  • Spør og grav i butikkenes ferskvaredisker. Er kjøttet norsk? Dette gjelder også på restauranter, synes jeg.

 

Dugnaden for norske bønder blir ikke tyngre når vi vet at norsk mat lages etter et  strengt regelverk med omfattende kontroll. Vi er på topp når det gjelder stor forsiktighet med bruk av sprøytemidler og antibiotika,vi scorer bra på miljø og praktiserer god dyrevelferd.

 

At fødevaren er lokal og kortreist, det skader ikke, det heller.

Nå bruker vi hodet!

 

Blomkålhodet ser jo ut som en hjerne! Og vi er jo ikke dumme, vi heller.  Akkurat nå finner vi flust av dem, også økologiske og med Nyt Norge-merket.

 

Kanskje du visste det, langt bak i hodet, at blomkålen egentlig er en blomst? Det er altså selve blomsten vi spiser. Men ikke kast bladene, for i dem er det mye smak.

 

En rask brainstorm på kjøkkenet kan resultere i sånt som dette:

  • Stekte skiver av blomkål, altså ikke servert som buketter, men mye mer visuelt oppsiktsvekkende. Først varsomt kokt, deretter stekt i meierismør - gjerne med en dært karri.
  • Finhakket og som topping på en pizza med masse sennepskrem, toppet med røkt sild. Jeg tuller ikke!
  • Stappet, det vil si omgjort til en puré med fløte. Med ulike retninger av krydder, gjerne litt kajenne og en revet norsk hardost.

 

Klar, ferdig - nå!


Gratinert blomkål

Alle gæmliser med mat på hjernen elsker å mimre om overgangen fra 80-tall til 90-tall. Vi gikk på café med c - og spiste gratinert blomkål, gjerne ved midnattstider. At dagens ungdom også vil digge denne blomkålen, det er gratinert, unnskyld garantert.

 

2 blomkål, hver delt i mindre deler

4 dl hvit saus

6 ss revet ost

1 ss sennep

1 pakke bacon

salt, pepper

 

  • Sprøstek baconet på relativt lav varme. Det blir best om du kjøper såkalt tørrsaltet bacon. Legg dem på kjøkkenpapir.
  • Kok blomkålen nesten mør i lettsaltet vann, i rundt fem minutter. Legg bitene over i et ildfast fat.
  • Kok opp sausen, ha i sennep og smelt ned osten.
  • Fordel den nokså tykke sausen over blomkålen og stek i ovn på 220 grader i rundt ti minutter, til det hele begynner å bli gyllent, nesten brunsvidd noen flekker. Knekk baconet i grove biter og fordel over blomkålen.

 



Les også: