En bete av himmelen

Det er røde tider - og grønt lys for supersunne norske rødbeter.

Når vi spiser beter får vi en bit av det beste Norge kan by på av bærekraftig godteri. 

Denne saken er laget i samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønt

Fordelene med å stappe i seg rødbeter - og andre fargerike sorter av beter! - kan jeg godt ta løpende her og nå:

• Betene får sine fantastiske farger fra noen pigmenter som til overmål også leverer en knallsterk effekt som antioksidanter. De bidrar altså til å holde kontroll på en rekke skadelige stoffer vi ellers har i kroppen.
• Rødbeter gjør noe gunstig med forholdet mellom røde og hvite blodlegemer. Ved å spise dem, eller drikke dem som juice, øker vi oksygenopptaket i blodet, lyder varedeklarasjonen fra mange idrettsfolk.
• Betene er særs motstandsdyktige mot skadelige insekter og sopp. Derfor brukes det bare minimalt med plantevern, også kjent som sprøytemidler.

Mer om bete vi kan bite oss merke i:

• Betene tåler klimaendringer som vi står i fare for å møte. De er lettdyrkelige og hardføre, tåler variasjon i temperatur, drittvær og kulde. 
• Heilnorske beter har dessuten så god holdbarhet at de er tilgjengelige hele året. Holdbarheten bidrar til null matsvinn.
• Da betedyrkerne for et knapt tiår siden også satte i gang med de nye «tigerfargede» betene fikk forbrukernes interesse et oppsving. Følgelig dyrkes det nok til alle, vi slipper å importere.

Over til hvordan vi skal nyte denne go´biten av Norge!

På bildet helt øverst har jeg kokt rødbete i lettsaltet vann med det som heter Sursildkrydder fra pose (finnes i butikkenes krydderhyller), og serverer i båter med litt kapers til kontrast. En fresh forrett i seg selv.

Det er morsommere å koke rødbeter enn å koke poteter, for å si det på den måten. Fargeeksplosjonen i boblevannet er en fest i seg selv.

• Med vanlig størrelse skal rødbeter småkoke i rundt en time, polkabeter klarer seg oftest med tre kvarter i varmtvannet.
• De skrelles lettest mens de ennå er varme. Som regel kan de bare flås, men noen ganger må det knivskjæring til.

Og dette kokevannet, det kaster jeg neimen ikke før jeg har pønsket ut en artig måte å gjenbruke det på!

Jepp, her har jeg kokt poteter i vannet som jeg også kokte beter i for servering til klassisk sild (som også er noe av det mest bærekraftige vi kan spise. Bare se her: Om verdens mest miljøvennlige fisk)

Koker du blomkål på samme måte, ja da før du en «rødkål» ingen har sett maken til…

Dette er multi-kulti og fargerikt fellesskap.

Gulbetene og polkabetene har jeg kokt og så stekt i skiver i en panne med litt stekeolje og smør. De toppes av litt smørdampet salat av grønnkål og en dært hvitløk, men annet grønt er også godt.

Beter har vi her i landet dyrket iallfall siden 1500-tallet. I dag kjenner de fleste av oss dem fra glassene med syltede rødbeter, som jo går til alt, eller som rødbetsalat i plastbegre.

Du lager den lett selv, som jeg har gjort her:

Ah! Litt improvisert, og uansett med et smakelig tillegg av frisk og syrlig Snøfrisk, den smørbare hvite geitosten alle elsker.

Jeg blander terninger av kokt rødbete med litt Snøfrisk, lettrømme og majones - og så litt flytende honning, da. Det gjør seg med litt eple og rødløk, kanskje også et drypp av sennep. En ørliten dasj med vineddik eller sitronsaft hører med for å få et pålegg som garantert blir din nye hjemmelagede favoritt.

For å si det litt funky: The beet is on!

Akkurat som poteten - rødbeten kan brukes til alt.

Trykk på bildet for å se hvor kjapt du lager sommerens beste gull!

Håpet er faktisk lysegrønt. Helt vanlige erter er nemlig alt det vi i dag vil at maten vår skal være: Norsk og bærekraftig. Og i tillegg altså proppet av byggemateriale for kroppen.

Trykk på bildet for å oppleve noe helt nytt - og som blir grønne favoritter!