Vi skjønner bæret! I alle fall når vi lager så morsomme retter av jordbær som dette. Vi kan servere dem med sukkerlake av blomster-te eller dyppe dem i cognac-sjokolade.
Ah, vi er midt i selve Sommereventyret. Og visst er det deilig å bare ha litt sukker og fløte på jordbærene. Men kom igjen ‘a. Vi finner på noe nytt i frihetens sommer 2021!
Denne saken er laget i samarbeid med stiftelsen Opplysningskontoret for frukt og grønt
Ok, de særlig smakfulle norske er i år litt dyrere enn vi er vant med, men et stort og saftig jordbær koster likevel brøkdelen av en liten bit Smil-sjokolade - så det er all grunn til å smile hele veien til kassa i butikkene.
At en av de vanligste norske sortene faktisk heter Korona, og har gjort det i årevis, kan vi også bare le så vi griner av.
Vi skal ikke være så høye på pæra at vi ser ned på utenlandske jordbær. Nei, da. Bare litt. For det er ikke til å komme utenom at vi synes de norske bærene er fullere av søte og friske smaker.
Her brisker jeg meg med en kurv foran vårt lands folkevalgte:)
- Hvorfor synes vi de norske er best, egentlig?
- Jo, fordi våre bær vokser i et kaldere klima enn de importerte, svarer vi gjerne. De vokser nokså sa-a-akte, sånn at smakene får bedre tid til å utvikle seg. Samtidig som de nyter godt av de lange og lyse sommernettene her i nord.
Men smaken har også sammenheng med spleising av nye sorter og utvikling av bedre klimateknologi i produksjonen. (Og mange av oss er ekstra glade for å bidra til å holde liv i jordbærbøndene våre, da. For 30 år siden var det omtrent 3000 av dem, i dag er det rundt 300 igjen.)
En bukett i rosefamilien!
Ja, vær så god! Ville markjordbær har bydd seg fram for forbipasserende iallfall siden romertiden, fortelles det i leksikalske oppslagsverk. Der kan vi også overraskes av at i biologisk betegnelse er jordbærslekten en del av den herlige rosefamilien. Røde roser, der altså.
Finner du et strå og trær dom på, som Alf Prøysen sang, så får du en riktig velsmakende bukett du kan forære din kjære. Til markedsbodenes kurver kom jordbærene først for omtrent hundre år siden, da dyrking, utvikling av nye sorter og kommersiell omsetning begynte å spire.
Apropos blomster - nå går jeg rett på en av mine favoritter når det gjelder kreative måter å servere jordbær: Jeg går i en skikkelig tebutikk og bestiller et par sleiver med hibiscus-te!
Jeg lover at gjester bukker for blomstene, altså smaken av tørkede kronblader fra hibiscusblomst med røtter både i Afrika og Asia. I tillegg tilsetter jeg rikelige mengder importert sukker, så det blir en lake rundt de norske kronjuvelene av noen bær.
En gang i tiden gikk det rykter, altså i det som kalles folkemedisin, om at jordbær virker mot dårlige nerver.
I moderne forskning er det påvist at friske jordbær inneholder betydelige mengder C-vitamin, faktisk mer enn i appelsiner. Yo! Det skader heller ikke at de røde godbitene er fulle av såkalt folat, som bidrar betydelig til immunforsvaret vårt.
Helsekost for vår tid, med andre ord.
Over til rene og ranke oppskrifter i denne herlige, for ikke å si bærlige, tiden!
Med hibiskus-te og nøtter
1 kurv jordbær
ca 1 dl hibiskus-te, eller annen blomster-te, gjerne en type med mørk aroma og et snev sitrus
4 dl vann
2 dl sukker
6 ss hakkede, brente mandler, eller hasselnøtter
litt melis
- Kok opp vann og sukker, rør til sukkeret er oppløst. Ta kjelen av platen og rør ned teen. La den trekke i minst fem minutter. Sil av teen og avkjøl, til romtemperatur eller kjøleskapskald.
- Skjær hamsen av jordbærene og del dem i to. Fordel i fire dype tallerkener og hell sukkerlaken over. Strø på nøtter og bittelitt melis.
Med cognac-stenket sjokolade
1 kurv jordbær
100 g mørk kokesjokolade
100 g Toblerone
4 ss cognac
4 ss fløte
- La bærene bli kjøleskapskalde. Grovhakk sjokoladen.
- Ha fløte i en liten kjele og smelt sjokoladen langsomt. Rør inn cognacen når sjokoladen er flytende (Ikke vær for ivrig med brennevinet, sjokoladen skal jo henge på bærene!).
- Stikk jordbærene, gjerne med hams, på små pinner. Dypp bærene i sjokoladen, men ikke få sjokolade rundt hele.
Flere herligheter:
Jordbær med fenalår.
Ingenting er norskere. Her har jeg også lagt på litt hvit geitost, nærmere bestemt chevre fra Haukeli. Litt ruccola gjør seg. Og så har jeg dryppet på litt teryaki-saus med bittelitt finrevet ingefær og limeskall, blandet med en liten skvett soya.
Jordbær med kryddersirup.
Litt utenlandske krydderier gjør seg. Her har jeg laget en sirup, altså med mer sukker enn i en lake. I den har jeg kokt appelsinskall, sitronskall, ingeførskiver og en splittet vaniljestang i et kvarters tid.
Mer inspirasjon? Flere fakta?
Bare trykk på bildet for å finne enda mer inspirasjon, fakta og oppskrifter.
