Plommesprit som er sterk nok

plommelikør plommer oppskrift

 

Det er fint å være høy på pære, men ingenting er deiligere enn å være skikkelig plommestein.

 

Her er oppskriften på min utmerkede plommelikør, årets hit. Den bør du lage. Da blir du populær.

 

Men dette sier jeg: Ikke lag sprit med bulmeurt! Ikke tenk på det engang. Det gjorde nemlig jeg.

 

Spriten må være schterk!

Plommen er det nye jordbæret. De er her akkurat nå, de nyhøstede og tindrende norske. 

 

I min munn får ordet matauk gjerne en bismak av ironi. Men drekkeauk er et ord jeg liker! 

 

Så i går vred jeg korken av en flaske høyoktan sprit og skvalte den over et norgesglass med modne plommer. Den rå lukten rev i nesen, de sterke duftpartiklene lovte at tider skal komme, at her skal det jaggu utvikles egen juledram.    

 

Jeg skjønte at jeg var på rett spor da min personlige trener, altså ekspeditør, på lokal-polet forsøkte å avvise meg: «Du kjenner ikke noen som brenner hjemme, da? Fruktlikør bør lages av skikkelig sterk sprit, og jeg har jo bare seksti prosent.»

 

Den som rett og slett heter Rent brennevin 60% er likevel en vinner, mener jeg. Lovlig, også.

Bulmeurt? Hm...

Det er jo så enkelt. Stappe plommer på et tett glass, prøve ikke å søle for mye når man heller på børsten. Sette på lokket. Vente. Sukre. Vente. Smake. Og til slutt skryte så det renner av resultatet.

 

Spørsmålet er bare: Hvor gæli kan det bli?

 

Høy på meg selv begynte jeg å snuse litt på andre typer hjemmeavlet dram også. Tyttebærlikør? Noen gode, gamle urter? Urter er jo kult!

 

Svaret er: Det kan nok bli veldig, veldig gæli. 

 

Et utfyllende og skremmende svar kom da jeg undersøkte litt mer om den i utgangspunktet interessante planten bulmeurt.

 

Et gufs av middelalderske mørkemakter krøp nedover ryggen på meg da jeg leste. Bulmeurten har vært kjent som medisinplante siden oldtiden, og  gammel medisin er ofte knallhard knark. 

 

bulmeurt plommelikør plommer oppskrift

Kanskje litt sånn hekse-sexy?

Babylonerne brukte bulmeurt som bedøvelse mot tannpine, menneskehetens kanskje verste svøpe. De varmet opp frøene, inhalerte røyken og gikk rett i koma. Historikere mener at Orakelet i Delfi hadde forkjærlighet for bulmeurtrøkelse.

 

Nærmere vår tid fortelles det at landeveisfarende fantefolk gjerne brant bulmeurtfrø i hønsehusene, hønene ble så forsteinet at de kunne puttes lydløst i sekken.

 

Tvilen om dette var en riktig råvare for juledram vokste – sammen med fascinasjonen! – da jeg kom til at bulmeurt gir en følelse av å fly, kombinert med sterkt erotiske hallusinasjoner. 

 

Det påstås - med en høy grad av riktighet, skal man dømme etter det gamle bildet under - at bulmeurten sto sentralt i middelalderens heksesabbater. Frivole damelag smurte en urtesalve på kosteskaft, satte seg overskrevs – og rykket svusj av gårde til Bloksberg.

Skål, og vekk med sjalusien?

Pussig nok er urten den dag i dag registrert av Statens legemiddelverk som en medisinplante, dog med svært strenge og innviklede omsetningsregler.

 

Det skrives i et urteleksikon at et homeopatiske ekstrakt av bulmeurten brukes ved følelsesmessige problemer, sjalusi, mistenksomhet, forfølgelsesvanvidd, krampaktig hoste, kramper, epilepsi og Parkinsons sykdom.

 

Siste spørsmål er vel da om min gryende mistenksomhet gjør at jeg nettopp bør prøve å sprite opp likøren med noen blader?

 

Men, eh… Tror jeg holder meg til plommer, blir nok svaret. Er sikkert best å ha det som plommen i glasset, helt enkelt. I alle fall i år.


Dr. Ekerns plomme-medisin

Write a comment

Comments: 0