Se om denne stælken virkelig kan bli Norges nye Spesialitet - med stor S!

 

Én ting skal vi unne oss nå, mens vi venter på jordbærene: Norsk asparges fra Hvasser!

 

Én ting skal du kunne om asparges: De skal oppbevares stående i vann, akkurat som en blomsterbukett!

 

Én ting skal du vite om hvordan jeg følger denne aspargesen fra jord til en jury som - kanskje - kårer den til en offisiell Spesialitet: Det er nerver med i spillet! 

Tror du på at gull kan være grønt?

Denne saken er laget i samarbeid med Matmerk.

 

Finnes det noe finere og franskere enn asparges, nå i slutten av mai? Næhei, ikke hvis aspargesen er norsk - for da er de bedre enn noen andre importerte delikatesser.

 

Denne påstanden skal en matfaglig erfaren jury prøve å finne belegg for lenger ned her: Kortreist vil ofte bety ferskest mulig. Men er det mulig at norsk «avlegger» kan bli bedre enn en søreuropeisk «original»? Kan en furet, værbitt norsk tunge kjenne forskjell?  

 

Dette er smaken av det grønne skiftet! Slikt kan man utbryte når man tygger på en asparges plukket rett opp av jordet. Men hva SMAKER egentlig asparges?

 

Ekspertene sier det smaker nøtter og gress. Gress? Det er i alle fall det forskningsinstituttet Nofima kom fram til etter omfattende sensoriske tester.

 

Først et sveip to uker tilbake i tid:

 

Jeg tusler rundt på et jordstykke nede i Vestfold. Bonden Edvart og jeg inspiserer noen aspargesstilker som såvidt er begynt å skyte opp av jorden. Det er et stusselig syn.

 

Det vil si, for en som ikke har særlig greie på det er sånne aspargesjorder et temmlig lite festlig skue. Håpløst gråbrunt og ikke akkurat struttende av klorofyll. 

 

For bonden Edvart Freberg, som sammen med to brødre nå satser stort her nede på Hvasser er håpet lysegrønt.

 

Han bøyer seg ned og kniper av en yndig baby-asparges. Mens han gumler på den får jeg høre at mitt eget syn bedrar.

Dette er Edvarts sløye plan

norsk asparges oppskrift

Han har søkt stiftelsen Matmerk om de aller nådigst vil vurdere aspargesen hans som verdig nok til å stemples som Spesialitet.

 

«Dette er veldig lovende, helt som det skal være på sitt beste!» konkluderer han knaskende.

 

Jordsmonnet her ytterst i Oslofjorden er nemlig maksimalt egnet for asparges. Jorden er kalkrik av gammel havbunn, med høy ph-verdi. Mange soltimer og en mild havbris som drar inn over markene trekker heller ikke ned. Dette er et terroire, slik det heter i vinkretser, som gir aspargesen utfoldelse i smaken.

 

Likevel ser bondevennen min bekymret ut. Det er jo slett ikke sikkert at han får tredd aspargesen inn gjennom det trange nåløyet og få dem erklært som Spesialitet. Klarer han det, er han "der oppe" med blant andre Røros-smør.   

 

Helt sikkert er det av dyrkingen av norsk asparges kan trenge et løft. Tygg litt på dette, hentet ut fra Gartnerhallens salgsstatistikk:

 

  • I 2003 spiste vi i gjennomsnitt 160 gram asparges. Da var 95 prosent importert. Siden rundt 1980 hadde noen får bønder holdt norsk asparges i live.
  • I 2013 spiste vi i gjennomsnitt 360 gram asparges. Da var importen økt til 100 prosent. Norsk-andelen var ikke lenger registrerbar i grossistleddet.
  • I 2016 er det noen få bønder som vil forsøke seg i markedet. Det er fire år siden Edvart og brødrene begynte å dyrke asparges. Men det var først i fjor de hadde aspargesbunter ute i butikker. Det tar nemlig tre år fra du sår til du kan høste denne eksklusive godbiten.

 

Med et Spesialitet-merke følger ikke bare økt oppmerksomhet til aspargesen fra Hvasser. Det vil være bra for all norsk asparges, også den fra Sandefjord…

 

Grøss! Hva sier juryen?

norsk asparges oppskrift

Her, onsdag denne uken, er den høyvelbårne juryen i arbeid med å teste en tyttebærsaus, like før spenningen rundt aspargesen skal utløses: 

 

I venstre hjørne ser vi Halvor Heuch, næringsmiddelkjemiker og akevitt-destillatør på Polet, dessuten ridder av St. Olavs orden for sitt virke for norsk matkultur. I høyre hjørne sitter Harald Osa, veteran-chef og kokkelandslags-kaptein med rang som gudfar for Gastronimisk Institutt, i dyp konsentrasjon før det store smellet.

 

(Han i midten er ikke dommer, bare denne bloggens ydmyke referent.)

 

Så kommer stælkene på bordet!

 

  • «Hvor skal vi smake først? Toppene eller midt på treet av aspargesen? Vi begynner midt på!»
  • «Først rå, og så kokt, vel? Nettopp!»
  • «De tjukkasene vi sammenlikner med, hvor er de fra? Spanjoler? Ja, lykke til!»

 

De tygger og smatter, skyller munnen med vann og fyller testskjemaet med karakterer. Juryen består av ni edsvorne og uavhengige medlemmer, ledet av tidligere landbruksminiister Lars Sponheim.

 

  • «Litt trevlete, litt for bitter og noe vandig i konsistens. Dette må være utlendingen. Stor forskjell.»
  • «Påfallende mye smak, her. Hadde gjort seg med litt Kviteseidsmør, da.»
  • «Denne er vokst på sjøbunn. Dyp smak, sprø konsistens. Her er det bare å godkjenne, vel?

Tungene stryker mot ganene, kulepennene skraper mot svar-arkene. Nådeløst. Kandidaten må ha 19 av 21 poeng for å stå, hos minst 7 av 9 dommere.

Slik reagerte Edvart da dommen falt

Uten tvil. Full pott! Juryen har talt. Vi har altså fått vår første asparges med adelsmerke!

 

Målet er altså at utnevnelsen skal inspirere andre til å køle på med asparges her hjemme. I hele landet og på norske ressurser, som det heter. Det er, som med jordbærene, den svale norske sommeren som gjør susen, med det magiske sollyset nesten døgnet rundt.

 

Vil du benytte anledningen til å kile smaksorganet med disse? Da skal du henvende deg til en kjedebutikk som setter ære i å ha det beste. I Oslo vil det si for eksempel Jacob's, de fjongeste Meny'ene og enkelte Rema'er.

 

Ellers kan jeg love deg at gode restauranter vil knives om råvaren. Følg med på både Meny og menyen.


norsk asparges oppskrift

norsk asparges oppskrift

stekt sild oppskrift

Write a comment

Comments: 0