Derfor virker ikke matoppskriftene!

Det handler om kokker og klokker.

 

 

Hva er det med dem? Lager de mat raskere enn sin egen skygge, eller har de bare ikke lært seg klokka?

 

Hvor store er spiseskjeene deres? Er 200 grader nøyaktig 200 grader?

 

Her er svarene.

Svar: Du må skjønne at ingen middag lager seg selv. Og når oppskrifter innbiller deg at det bare tar 20 minutter å lage retten, er det i beste fall under noen bestemte forutsetninger:

  • At alle ingredienser og redskaper står på geledd på benken, og at du har lest og skjønt oppskriften i minste detalj.
  • At ingrediensene, fisk og spesielt kjøtt, er romtempererte, og at du har en kjapp stekeplate og forhåndsvarmet ovn.
  • Husk også at telefonen må skrus av og eventuelle barn låses inne på badet.

Men det kan jo ikke vi vite! Vi som styrter til butikk og kjøkken etter jobb. Vi som før helgen blar i kokebøker med tynt håp om at skjebnen skal bringe oss noen superenkle retter som likevel ser imponerende ut.

 

Og hva sier det om oss at det denne høsten er lansert ferdig stekt kjøttdeig – som vi må steke om igjen selv? Vi vil så gjerne ha gratis lunsj, og tror så gjerne at det finnes snarveier til god mat!

 

Det ender med at vi sliter på brutal overtid og lurer på hva slags klokke kokebokforfattere holder seg med. Biologisk klokke? Vi andre har mer behov for en pulsklokke, for å måle stressnivået.

 

Rett skal være rett: De bare sier det vi vil høre. Og vi teller minutter som vi teller kalorier, drømmer om at 2 pluss 2 skal bli 3.

 

Tiden det tar er én ting. Noe annet er resultatet, selve retten du med varierende grad av skuffelse setter på bordet.

Her er flere grunner til at oppskrifter ikke virker:

  • En spiseskje er ikke en spiseskje. Utrolig, men sant. Når oppskriftsoraklene skriver «1 ss», mener de en god, gammeldags skje som rommer 15 ml. Din moderne og stilige skje rommer oftest mindre. Dreier det seg om toppede skjeer? Bare forfatteren vet.
  • Mest frustrerende er det å se oppskrifter med for eksempel 3, 75 dl fløte. Da vet du at oppskriften er rappet direkte fra et annet språk, at forfatteren ikke engang har laget retten selv. Men husk at står det 60 gram av ett eller annet i et bakverk, er det riktig. Baking er kjemi og krever laboratorisk nøyaktighet.
  • Stekeovner er overhodet ikke i slekt med hverandre, og oppfører seg utrolig forskjellig. Den som tror 180 grader er 180 grader må tro om igjen. Spørsmålet er hvor varmen kommer fra, overfra eller fra siden – skjevt og ujevnt? Det samme gjelder steketopper, panner og kjeler. Den som lager oppskrifter er utstyrt med toppkvalitet.
  • De som kan dette med å lage mat improviserer ofte, de slumper seg kvalifisert frem og glemmer detaljene når de mange timer senere, noen ganger dager og uker, skal skrive ut oppskriften.
  • Krydder mister fort smaken. Jeg har selv laget en oppskrift med altfor gammelt chilipulver, smakt meg frem til en enorm mengde av det – og nesten drept lesere som har brukt helt fersk chilipulver.
  • Liten plass tvinger frem korte forklaringer. Det står ”brun kjøttet”. Hæ, i solarium eller? Mens det pedagogisk riktige er ”ha en blanding av olje og smør i en panne på litt over middels varme, stek kjøttet på alle kanter og skru viften på full spiker, dette skal ryke”.

 

Dessuten: Matoppskrifter uten personlig signatur er ofte ikke til å stole på. ”Alle! skal ha matstoff, og mange aviser og blader kjøper inn lass av oppskrifter ingen egentlig har ansvar for at virker. Hold deg til folk du stoler på – og som du kan konfrontere om noe går skeis.

Write a comment

Comments: 0