Dette ølet er 1000 år gammelt - og ikke gått ut på dato

Denne saken er laget i samarbeid med Matmerk.

De gamle er eldst! Og nå snakker jeg ikke om vin, sånn fiin årgangsviin. Nei, fysj til det fine.

Øl er bra!

Og her, servert av Ægir, det prisbelønnede bryggeriet i Vakre Flåm, har du en kraftøl målt til 13,2 %. Heia Heidrun!

Men først: Heidrun er ikke en øl. At øl og mjød er det samme, er som å si at en indianer og en viking er litt i slekt. Mjød er laget av honning, ikke korn.

Med andre ord, mjød bør ikke inntas av gravide og barn under to år. Honning kan jo være u-bra for dem.

Heidrun er brygget på 100 prosent norsk lynghonning. Honningen er også grunnen til at veldig få vil klare å drikke seg fulle på mjøden. De færreste har mage til det. Å drikke noe som smaker så insisterende av honning blir for kvalmende.  

Men jeg har smakt: Honning og bjørkesevje, med en krydret sødme som står bra til iskrem, faktisk! Mjøden vil helt sikkert bli en slager til et utvalg norske oster - utenlandske feriegjester vil bli overbegeistret.

(Nederst på siden finner du oppskrift på en øl-saus som gjør maten din til din egen spesialitet, nesten samme hva du serverer!) 

Om du ikke fikser å drikke deg særlig full på mjøden, er selve historien bak brygget nesten til å bli brisen av: 

Da de barske viking-gutta tok seg en fest i Valhall, der det nok går villere for seg enn i Himmelen, hadde de ikke noen som tappet øl til seg. De drakk direkte av spenene til geita Heidrun, som hadde puppen full av mjød. Uendelige mengder mjød.

Alstadberger er den første ølen som fikk æren av innlemmes i mat- og drikke-familien som kalles Spesialitet.

Normalt består norsk øl av norsk vann, men malt, humle og gjær er stort sett importert. Bare ved å bruke overveiende norsk malt kan man kalles Spesialitet. Og det fikset Stjørdals-bryggeriet Klostergården i 2014.

Det er såpass at de også melter og tørker maltet på samme måte som vikingene gjorde. 

Se nøye i butikkhyllene nå. Oppdag de nye ølboksene som kjennes ut som et krus i hånden.  Den geniale patenten heter 360 End. 

Å drikke øl av en vanlig boks gjør nemlig nytelsen unødvendig skummende. Alt for skummende. Det lille hølet man bender opp med boks-ringen er jo så lite! Nå er løsningen her.

Se på denne fra Ægir! Her skreller vi av hele topplokket, og står igjen med en boks vi kan drikke av som et glass. Vi kan drikke hvor vi vil av boksen, hele veien rundt, derav navnet 360.

Jeg har prøvd å drikke av den nye boksen. Det gikk bedre enn bra, fikk faktisk følelsen av å drikke av et krus.

Men - det er en ulempe ved den nye og kule og ølvennlige boksen: På de gamle boksene sitter ringen igjen på boksen etter at den er drukket opp. Hva gjør vi med det nye "kumlokket"? Vi får se!

For å hindre forsøpling må vi brette den og stappe den ned i boksen. Eller kaste den i dertil egnet søppelbøtte...

Det er mange småbryggerier som tilbyr boksøl i sommer. Antakelig vil så godt som alle småbryggeriene gå over til boks i løpet av kort tid.

Bare løft på en flaske, så skjønner du hvorfor. En voksen flaske fra et av håndbryggeriene kan veie opp mot 400 gram. En standard ølboks til 0,33 liter veier 13 gram.

Forskjellen er selvfølgelig enorm for bryggerienes logistikk og utgifter til frakt. Småbryggerienes spesialflasker lar seg ikke pantes, men kan leveres - av dem som gidder. Lastebilene med flasker inn og ut av bryggeriene blir færre. Men boksene kan pantes.

Boks er også best for ølet, sånn egentlig, egentlig. Lys er jo ølets fiende, og selv om flaskene er bruke, kommer det lys inn og skjender bryggerigodteriet. Boksen er lystett. Dessuten mer lufttett en flasker med kork.

Selveste Nøgne Ø er blant andre som nå prøver seg med boksøl.

Men - det er et men her også: Det krever store investeringer for å rigge opp et bokstapperi. Det kan tippe flere aktører ut av bransjen.

Ægir, som nå satser på å "gi ut" alle sine øltyper på boks, har investert åtte millioner kroner i den nye tid, inkludert redesign av emballasjen. Få av de minste og mest "idealistiske" kremberyggeriene makter slike økonomiske løft.

Og når vi først blir vant til å helle i oss håntverksøl fra boks, komme flaskene til å virke helt dust - spør du meg.

Nå er virkeligheten at de folkekjære bryggeriene er i ferd med bli for mange. Etableringen av nye bryggerier skjer fortere enn vi ølvenner makter å svelge unna.

Det samme skjedde i Danmark for rundt fem år siden. De kule bryggeriene ble for mange, konkurransen for skjerpet. Mange måtte legge ned.

Altså: Vær på hugget denne sommeren. Drikk det lokale spesialølet ditt mens du kan. Her blir det snart mannefall.