Hei! Disse gutta i gata har noe viktig å fortelle gubbene blant bønder.
De sier noe som bidrar til at det endelig er slutt på uvennskapet mellom økobønder og vanlige bønder.
Etter en to dagers inspirasjons-happening denne uken er det klart for et stort offisielt løft for den økologiske maten.
Nye generasjoner vil bidra til å redde hele den norske matproduksjonen. Intet mindre.
I et anfall av optimisme bestemte Stortinget - altså representantene for alle her i landet - at 15 prosent av maten vår skulle være økologisk innen 2020. Det har gått dårlig. I 2016 er bare rundt 5 prosent økologisk. Men nå lysner det!
En av årsakene til fadesen så langt er at norske bønder har vært for opptatt av å stikke høygaffelen i hverandre. Økologiske bønder og såkalt konvensjonelle bønder har skult på hverandre, mistenksomt og omtrent som by og land - altså mann mot mann.
Mandag og tirsdag er det skjedd noe på en gjestegård i nærheten av Gardermoen. Det var på vei dit jeg skjønte at smågutta i gata ruler.
De gikk og skravlet på vei til skolen. Jeg møtte dem utenfor der jeg bor.
- Det er veldig viktig å spise økologiske ting, sa den ene. De andre nikket.
Kult å høre når jeg selv var på vei til jobben, og jobben var å høre på en skokk økobønder fortelle om gårdene sine.
- Mye mat er sprøytet sånn at den ikke er bra. Da hjelper det ikke så mye å vaske dem, sa den andre av guttene, med ren og høy guttestemme.
- Nei, det beste er at det er helt vanlig å spise økologisk. Det er fint for dyr også, at man tenker seg om når man spiser, sa den tredje, litt sånn filosofisk.
Resten av dagen tilbragte jeg sammen med et tredvetalls ivrige bønder som synes økologisk gårdsdrift er helt naturlig, i dobbel forstand. De kom fra hele landet. De skal prege landskapet såpass at Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet holdt kurs i medietrening.
Nyheten er dette: Etter mye baksnakking går nå "hele landbruket" sammen om en kampanje som kalles Økoløft. Landbruksdirektoratet støtter et nytt samarbeid mellom bondeorganisasjonene og blant andre Oikos - Økologisk Norge.
Og alt handler om dette: Nærmest diktatoriske handelsavtaler som lurer rundt hjørnet vil gi press på å importere landbruksvarer. Vi bruker mindre sprøytemidler på planter enn i EU og USA, og mindre antibiotika til husdyr. Da må de små idealist-bøndene bidra til å "legitimere" hele det norske landbruket.
- Når landbruket samler seg blir det sterke krefter ut av det, sa Per Skorge, som er generalsekretær i Bondelaget.
- Det er første gang, fastslo John Petter Løvstad i Småbrukarlaget.
- Lønnsomheten for økologiske bønder er viktig, kvitterte Hanne-Maren Blåfjelldal, statssekretær for landbruksministeren fra FrP.
Da har vi hørt det. Men hør her på unge bønder som vet hvorfor de ikke kunne tenke seg annet enn å være økobonde:
- Jeg vil produserer matvarer med god smak, sier Stina Mehus, med gård ved Drøbak.
Hun dyrker bringebær. Det er veldig mye sprøyting med plantevernmidler i ikke-økologisk produksjon av bær.
- Det fristet ikke da jeg skulle begynne med dette. Og hvor skulle jeg finne gjødsel til bærene? Det er ikke mye dyr på gårdene rundt Drøbak. Da ville det blitt kunstgjødsel. Og det fristet heller ikke.
De valgene førte til nye valg, i flere runder. For om en gård skal drives etter naturens prinsipper, må det tenkes helhetlig.
- Så vi fikk oss sauer. Og så skaffet vi et mobilt hønsehus, som sprer gjødsel. Det ballet på seg med bier for å bidra til pollineringen. Nå har vi jammen storfe også. Alt henger sammen. Folk vil ha god smak, og med økologisk drift kan vi levere det.
Hun er ikke alene. Dette er generasjonen som i fremtiden skal gjøre hele det norske landbruket til noe å samle på.
- Jeg er født og oppvokst med økologisk, sier Turid Haga. Ikke noe rart med det.
Som ung bonde på Vange gård i Vik har hun 42 kuer og 18 okser.
- Blant unge bønder er det mer aksept for å drive økologisk. Vi snakker gjerne direkte med matbevisste forbrukere.
Hun tilhører gruppen av bønder som ikke er hvite menn som pusher femti. I tillegg til at foreldrene hennes også drev økologisk har hun gått på Sogn jord- og hagebrukssule. Det er - til nå - den eneste dønn økologiske landbruksskolen vår.
- Kuene mine går ut og inn, med melkerobot inne, mellom mai og juni. Da skjer det noe. Kuene får fjellferie. De har det så bra. Men når det blir senere vil de hjem. Da springer de fra 1400 meter over havet og ned til gården på 400 meter.
Han som er kåret til Årets unge bonde, han har også noe å melde:
- Jeg tror ikke at vi i fremtiden kan velge mellom økologisk og konvensjonell, sier Mats Hegg Jakobsen. Alias Årets bonde, i skarp konkurranse med andre unge folk som utfordrer låvens grenser.
- Folk blir mer og mer bevisste på det de spiser. Studenter spiser mye økologisk, og de kommer ikke til å slutte med det senere i livet.
Mats tror med andre ord at økologisk kommer til å vinne kampen.
Han tenker på fremtiden, og synes han har en offensiv tilnærming til hva det vil bety at bønder som ham er orientert om utviklingen.
- Vi vet hvilken vei det går. For meg var det ikke noe alternativ, med tanke på både giftbruk og dyrevelferd.
Mats, som altså er utnevnt til Årets unge bonde, synes det er bra at landbruket velger en økobonde til prisen.
- Nå ser det ut til at landbruket offisielt vil favne alle som er bønder, også de som virker litt annerledes.
Write a comment