Maten vår kommer fra bondegårder. Da går det vel an å forvente at folk vet bittelitt om landbruk?

Matsikkerhet mattrygghet landbrukspolitikk dyrevelferd toll

 

 

Bare 3 % av landet vårt er dyrkbar mark. 62 % av det vi spiser kommer ikke fra Norge. Kan jeg forlange at folk vet slike grunnleggende ting om hvordan maten vår blir til?

 

Hilsen plageånd i middagsselskaper. 

 

Her er fem begreper alle som spiser mat burde kjenne betydningen av.

Min festligste festbrems ved festmiddager er denne: «Jasså, du går på lavkarbo, ja?! Du er vel klar over at du da er å regne som menneskehetens SUV-bil?»

 

Da blir det gjerne litt kleint rundt middagsbordet. Poenget mitt er da at det ikke er spesielt miljøvennlig å dumpe kålrot, og heller stappe i seg mest mulig entrecote.

 

«Lavkarbo er egentlig høykarbon,» kan jeg si da. «Det er miljøskadelig. Det er ego.»

 

Der har du meg.

 

Neida, oftest er jeg ikke så fæl. Jeg bare elsker å snakke om mat. Og da fører det jo fort til at temaet blir landbruk. Siden vi jo faktisk sitter rundt et bord og spiser og drikker, mener jeg.

 

Nå skal jeg ikke mase, bare litt: Kan ikke alle lære seg disse fem sentrale begrepene, da?

 

MATTRYGGHET

  • Et honnørord som oftest brukes når det skal understrekes at vi kan være trygge på norsk mat. Vi bruker for eksempel lite antibiotika i husdyrholdet og lite sprøytemidler på åkrene.
  • Sammenliknet med maten i andre europeiske land er norske landbruksprodukter fremdeles helsekost.
  • Nå frykter mange at EU, med sine mindre strenge krav til matproduksjonen, skal påvirke Norge i negativ retning. Nå lanserer EU merkingen «Enjoy, it's from Europe», akkurat som vi her har merkingen «Nyt Norge».

 

MATSIKKERHET 

  • Et ord som dreier seg om sikker tilgang på mat, ofte med fokus på økt bruk av norske råvarer, også i dyrefôr.
  • I Norge, som neimen ikke har de beste naturlige forutsetningene for landbruk, blir stadig flere jordbruksområder lagt ned. Vi gjør oss mer og mer avhengig av kraftfôr med råvarer importert fra Brasil. Før hadde vi statlige kornlagre, de er nedlagt nå.
  • Det regnes som sterkt sannsynlig at kampen om mat og vann blir en sentral konflikt fremover. Eksporterende land vil i en klimaskapt nedgang i produksjonen tilgodese sin egen befolkning, spår eksperter. Matmakt vil bli like viktig som økonomisk og militær makt.

 

SAMVIRKE

  • Noen innbiller seg at samvirkene, som Tine, Nortura og Felleskjøpet, er et slags monopol. (Listhaug kalte det kommunistisk!) I virkeligheten er samvirkene bønder som har slått seg sammen.
  • Uten samvirket hadde det ikke vært matproduksjon i Norge. I alle fall ikke mange steder. For eksempel plikter Tine å kjøre tankbilen helt fram til fjøsdøra til en liten gård oppi gokk selv om det egentlig ikke lønner seg å hente melkeskvetten. Det er én for alle, alle for én.
  • Samvirkene er også tillagt rollen som såkalt markedsregulator. Det vil si at de samordner og balanserer tilbud mot etterspørsel. Det er dette som får noen til å kalle dem monopolister.

 

TOLLVERN

  • Et noenlunde fungerende importvern er avgjørende for norsk matproduksjon. Vi er fjellaper i et land av stort sett knaus, med oljedrevet kostnadsnivå. Vi kan ikke konkurrere med land der naturen har lagt til alt til rette for dyrking av jord.
  • Toll og kvoteordninger gjør at vi kan produsere mat av flere typer, over hele landet. Her kommer både mattrygghet og matsikkerhet også inn. Alle land har tollmurer for å regulere sin matproduksjon.
  • Nå truer nye handelsavtaler med å rokke ved dette systemet, til fordel for de store og sterke. Den omstridte, men i handelsavtalene helt lovlige, ostetollen er et eksempel et verktøy vi bruker for å beskytte norske melkebønder mot omfattende import av billig pizzaost.

 

KANALISERINGSPOLITIKK

  • Ah, nå er det alvor! Begrepet er helt sentralt, men bare kjent i fjøsets innerste korridorer. Det dreier seg om en strategi som ble utviklet på 1950-tallet, av dem som bygget landet, for å sikre matproduksjon og velstand der ingen skulle tru at nokon kunne bu.
  • Systemet legger for eksempel korndyrking til de best egnede landsdelene, og husdyrhold av drøvtyggende dyr som melkekyr til mer vanskeligstilte områder. Kornpris og stimulering til bruk av såkalt grovfôr - gress! - står sentralt.
  • Her går effektivisering, matsikkerhet og distrikspolitikk opp i en høyere enhet. Vedlikehold av kulturlandskapet, med kuer og sauer som spiser planter og motvirker gjengroing og fraflytting er en del av den vakre planen.

 

matsikkerhet sult krig arabiske vår

Write a comment

Comments: 7
  • #1

    Småbrukeren (Friday, 12 February 2016 14:39)

    Dette er bra Yngve, men jeg vil legge til følgende nyanseringer:
    Samvirkene er ikke bare bra. Tingene du sier stemmer isolert sett, men samvirkene har også blitt så store og mektige at de gjør livet surt for mindre aktører som fokuserer på mat av riktig høy kvalitet. Som følge blir systemet mer og mer industrialisert, og reglene man må følge som matprodusent likeså.

    Og så sier du at det ikke er miljøvennlig å dumpe kålrot til fordel for entrecote. Dette er ikke en sannhet i seg selv - det spørs på kålroten og på entrecoten. Det er uansett en uheldig myte at grønnsaker er bedre for miljøet enn kjøtt uansett hvordan man vrir og vender på det, siden det motsatte like gjerne kan være sant. Jeg vil oppfordre til å heller kaste lys på regenerativ produksjon av kjøtt, slik som Joel Salatin driver med i Virginia, som er netto miljøvennlig, fremfor å bidra til å fortsette denne myten.

    Ellers enig, og ikke minst veldig enig i hovedbudskapet - dette er elementær kunnskap, og viktigere enn de fleste tilsynelatende aner. Ha en fin dag!

  • #2

    Yngve Ekern (Friday, 12 February 2016 14:52)

    Det var ikke hensikten å nyansere i dette innlegget, og jeg forstår innvendingene. Tror imidlertid at samvirkene, fx Nortura, nå begynner å forstå at nisje og volum har det best i samarbeid. Håper det, iallfall! Og opplever at fx Norgesgruppen skjønner signalene fra en voksende gruppe forbrukere som vil ha - og er villige til å betale for - riktig høy kvalitet.

    Kjenner til Salatin og Savory og sånne. Vet at kjøtt og klima kan diskuteres - men holder på tommelfingerregelen: Spis mer planter, mindre kjøtt. Der har du meg:)

    Det er uansett bra å drive litt folkeopplysning, enig der! Og kanskje burde jeg tatt med begrepet "høytytende"...

    God helg!

  • #3

    Kjell G Offerdal. (Saturday, 13 February 2016 11:07)

    Jeg reagerte på dette med samvirkeforetakene jeg også. Det som kommer derfra blir mer og mer industrimat. Og de er beskyttet på alle bauger og kanter av ulike instanser innen myndighetene. Det hindrer produsenter som satser på kvalitet og vil selge direkte.
    I så måte er mattilsynet den desidert største hindringen, og i 2016 så er argumentene for forskriftene deres fullstendig utdaterte.
    Nå i disse vacumtider (ja jeg har en selv) så er det forbudt å sende kjøtt selv dør til dør med for eksempel posten. Hvorfor? Blir kjøttet ødelagt der det ligger vacumert i ett døgn under transport? Nei. Da er det en skjult agenda ute å går.
    Selv er jeg veldig glad i å lage mat og kjøper inn skikkelige råvarer fortrinnsvis fra produsent. Litt dyrere, men så uendelig mye bedre kvalitet. Jeg må da be venner lokalt kjøpe ferdig vacumert kjøtt fra produsent og sende det til meg i posten. Hvorfor?
    Samvirkeforetakene sine råvarer blir bare verre og verre. Vi må stimulere til å ta i bruk dette landet sine muligheter igjen innen matproduksjon. I dag skjer det motsatte.

  • #4

    Yngve Ekern (Saturday, 13 February 2016 17:19)

    Hei Kjell!
    Litt på vei enig. Mye vondt kan sies om samvirker som vokser seg for store. Men forandringens vinder feier gjennom norsk landbruk også, til fordel for mindre aktører. Denne utviklingen er drevet av en folkebevegelse, med mat og miljø i fokus.
    Vi får bare stå på, vi som bryr oss og er villige til å betale det bærekraftig kvalitetsmat koster!

  • #5

    Celine Heimberg (Sunday, 14 February 2016 09:04)

    Kan jeg be deg om å følge ditt eget råd om å sette deg inn i ting her? Utstrakt bruk av antibiotika i kyllingindustrien stemmer bare ikke, syke flokker blir som oftest avlivet og ikke behandlet. Narasin er ikke klassifisert som et antibiotikum i Europa. Og resistensnivået er til dels så lavt at det må dyrkes frem på laboratoriet. Likevel, resistensen er dalende da vi har satt som krav at det ikke får brukes antibiotika på oldeforeldrenedyrene i Skottland hvor avlsarbeidet drives

  • #6

    Yngve Ekern (Sunday, 14 February 2016 22:48)

    Hei Cecilie!
    Vi kan sikkert diskutere hva narasin er, og om det er lurt av kyllingprodusentene å vektlegge narasinfri kulling. Men folk er bekymra, kyllingindustrien sliter ( også med omlegginger Nortura, som siste nytt.
    Uansett, her er noe av det jeg vil formidle til forbrukere: http://www.aftenposten.no/nyheter/Goddag_-mitt-navn-er-Ross-308-7313180.html

  • #7

    Kristin Waagen (Saturday, 10 September 2016 12:31)

    Som både volum- og nisjebonde opplever jeg ikke noe negativt med samvirkene som nevnt over her. Vi er avhengig av begge deler. Hadde ikke Tine kommet og hentet den melka vi ikke vil yste av, hadde vi ikke orket lage Tingvollost. Da hadde vi måttet yste hver dag, også helg og julaften. Så for meg er det unikt at vi bruker den melka vi vil til egenforedling, og så henter Tine resten. Hadde ikke Tine distribuert osten vår (de er en ren transportør fra a til b), hadde vi ikke klart å unngå grossistleddet. Vi selger all Tingvollost direkte, og klarer derfor å tjene penger ved at vi hopper over grossistleddet. Samtidig er vi avhengig av ubrutt kjølekjede fra a til b, noe Tine sørger for. Så samvirker er ikke til hinder for nisjer og lokalmat, tvert i mot, vi trenger både volumproduksjon og nisjer her i Norge! Hilsen stolt Tine medeier og Tingvollost-eier