Sleip fisk tar kaka

 

Vil du ha napp, må du lage dine egne fiskekaker.

 

For sånn er det: Selv fiskekaker som skryter av å inneholde mye torsk og hyse kan i virkeligheten være mye fiskeslafs som nesten ikke kan kalles fisk. 

 

Gudskjelov er det fryktelig lett - og tilfredsstillende! - å lage sine egne kaker.

Et mattestykke under vann

Det er ikke om å gjøre å vite alt her i verden. Men da jeg nylig leste det med liten skrift på pakken med fiskekaker, ble spørsmålene veldig mange og påtrengende.

 

Øynene mine klistret seg til merket som deklarerte innholdet i pakken. «Fiskekarbonader med steinbit» sto det. Så måtte jeg myse.

 

Steinbitkarbonadene inneholdt 54 prosent fisk. Ikke så verst. Dette kan jeg og familien ha. Men så kom det sjøsprøyt: 54 prosent fisk, ja, hvorav 95 prosent «hvitlaks» og «surimi». Hvor mye steinbit er det da?

2,2 prosent? Jeg turte ikke sette to streker under svaret før jeg hadde konsultert noen venner med mattehjerner. De bekreftet.

Vi blir som bløtdyr i hodet når det gjelder fiskemat, helt ukritiske. Fisk er jo så sunt! Det er så greit og komfortabelt å kjøpe fisk, selv om det er ferdigmat. Fisk er fisk!

Tenk igjen.

Kall meg en krakk!

Hva er dette for en kar? Albino-laks? Hvit nigger?
Hva er dette for en kar? Albino-laks? Hvit nigger?
  • Tanke 1: Steinbit er jo en eksklusiv fisk, litt sliten på statistikkene over bærekraftig sjømat nå. På World Wildlife Funds liste over fisk vi ikke skal fange så mye av. Så det er kanskje like bra at det er lite av den i middagskakene?
  • Tanke 2: Hvitlaks er kanskje mer hensiktsmessig, det marine mangfoldet tatt i betraktning?
  • Tanke 3: Men hva i huleste er hvitlaks? Hvem er denne karen? En hemmelighetsfull ridder?

Nå har tanke ført til handling, og jeg har sjekket dette oppførte fiskeslaget. Det viser seg at hvitlaks er en ny og forbrukervennlig betegnelse på ei sild! 

 

Historien om hvordan den ble døpt er rørende. Eller, i alle fall til å grine av. Det skjedde på 1970-tallet, og det var mildt sagt en voksen-dåp.

 

Fiskeindustrien slet med at fiskekakene ikke ble så bra når de reduserte fiskemengden i dem. De hang ikke ordentlig sammen. I laboratoriene oppdaget de at den til da underkjente stokksilda, også kjent under navnet  vassild, var utmerket som «lim».

 

Men navnet ville ikke gjøre seg på fiskepakkene. Så stokkdumme og vasne er ikke markedsførere. I 1978 søkte industrien Fiskeridirektoratet om å få kalle fisken hvitlaks. Direktoratet sa nei. Men det blåste fiskekake-bakerne langt i. Hvitlaksen var kommet for å bli.

Og jeg heter... Øh, eh...
Og jeg heter... Øh, eh...
  • Tanke 4: Surimi? Det er en gjørmete fiskefarse av japansk opprinnelse, kvernet på all salgs hvitfisk. Brukes i de mest industrielle produkter som bindemiddel. Samme stoffet er ingrediens i såkalt crabfish. 

Lurer skikkelig på hvor mye fisk fabrikken velger å legge inn da, gitt...

  • Tanke 5: Hva om vi tok oss sammen og gadd å lage våre egne fiskekaker?

Å fikse kaker

Det er noen regler som må følges når man lager fiskekaker. Gjør du det, er det kjempelett, og ikke minst kjapt.

  • Alle råvarene, fisk, egg og alt, gjerne bollen du blander i også, må ha lav temperatur. Rett fra kjøleskapet. Hvis noe er varmt, vil farsen skille seg under steking og bli unem.
  • Egentlig er de tradisjonelle medtodene slik at når det gjelder kaker, skal vi bruke en gammeldags kjøttkvern og binde med potetmel, og når vi lager annen type fiskemat, som pudding, skal vi bruke foodprocessor med kniver og binde med egg. Men pytt, vi kan kombinere.
  • Bare kjør på, og stek gjerne en lite prøvekake, sånn at du får sjekket krydring og konsistens, og juster deretter.

Hjemmelagede go´kaker


Taco-fiskekaker!


Kaker med smak av thai

Write a comment

Comments: 0